Hvordan ser egentlig Miljøpartiet de Grønne sin praktiske skole ut? Hva vil de fokusere på? Hva innebærer det med tanke på ressurser, skolebygg, og så videre? Jeg snakker med partiets tredjekandidat i Agder, Elisabeth Lindland. Hun er ved siden av å være lokalpolitiker for partiet også lærer, og har skrevet om hvordan partiet ønsker å skape en mer praktisk skole. #valg2021

Lektor Lomsdalen

LL-365: Elisabeth Lindland om MDG og den praktiske skolen

Hvordan har elever med nevroutviklingsforstyrrelser det i skolen? Dette er diagnoser som ADHD, Tourettes syndrom, og Autismespekterforstyrrelser. Hvordan tilrettelegger vi best mulig for disse elevene? Hva gjør at de har høyere grad av ufrivillig skolefravær og hvordan hjelper vi dem tilbake til skolen? Hvordan tilrettelegger vi best mulig for dette? Jeg snakker med Maren-Johanne Nordby og Kristine Damsgaard fra I avdeling for sammensatte lærevansker ved Statped.

LL-397: Maren-Johanne Nordby og Kristine Damsgaard om skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser

Hvordan kan vi bruke litteraturhistorien i klasserommene våre og hva skal vi egentlig lære om litteraturhistorien? Kan vi isteden lære noe av litteraturhistorien isteden? Hva bør trekkes frem i så måte? Hvilken rolle har litteraturhistorien i å gjøre norskfaget til et danningsfag? Jeg snakker med førstelektor Audhild Norendal fra Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

LL-440: Audhild Norendal om litteraturhistorien i klasserommet

Hvilken betydning har det at leken forsvant ut av den nye førsteklassen i forbindelse med LK06? Hva innebærer denne mangelen for elevenes utvikling og hvordan kan vi forstå viktigheten av leken i seg selv? Hvordan blir den viktig? Hva skiller leken fra den organiserte læringen og hvordan kan de jobbe sammen? Jeg snakker med legene Per Alf Brodal og Charlotte Lunde. Hun er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Han er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi.

LL-466: Brodal og Lunde om lek og læring i et nevroperspektiv

Reprise fra 20. juli 2018.

Et tema som tydelig har gått igjen på podkasten gjennom dens historie er frafallsproblematikken. Ofte med tanke på hvordan vi unngår frafall, men hva skjer egentlig med elevene når de først har falt fra skolen og hvordan ser deres fremtider ut? Hva innebærer dette egentlig? Finnes det kjønnsforskjeller i disse frafallene og står det verst til for jentene eller guttene? Svaret vil nok potensielt overraske deg? I 2018 snakket jeg med Kristoffer Chelsom Vogt,  professor ved Universitetet i Bergen om dette frafallet.

Reprise: Kristoffer Chelsom Vogt om de som ikke fikser skolen og deres fremtidsutsikter

Hva er poenget med anmerkninger og kan vi egentlig si at de fungerer? Hva er problemet med anmerkninger? Hva kan vi gjøre isteden for anmerkninger for å holde orden i skolen? Finnes det noen prinsipielle argumenter for eller i mot anmerkninger? Jeg snakker med Håvard Sveberg i Voksne for Barn om anmerkninger som sanksjonssystem i skolen.

LL-468: Håvard Sveberg om anmerkninger

Menneskerettighetene er kompliserte og står ofte opp mot hverandre. Ikke minst er de viktige i skolen, og det blir sjelden så komplisert som når vi kobler dette sammen med religion. Hvordan skal vi måle forskjellige menneskerettigheter opp mot hverandre? Kan det hende at de kolliderer og motsier hverandre? Hvordan er norsk religionspolitikk? Jeg snakket derfor med Ingvill Thorson Plesner ved HL-senteret om menneskerettighetene og om norsk religionspolitikk.

Reprise: Ingvill Thorson Plesner om de kompliserte menneskerettighetene

En interesse for meg som samfunnsfagslærer er hvordan elevrådene fungerer og hvordan de kan fungere som demokratiopplæringsarena. Dette har ikke blitt mindre viktig med inføringen av LK20 og demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema. Det er bestemt at vi skal ha elevråd i norske skoler, men det er veldig få regler og retningslinjer på hvordan de skal velges, hva de skal kunne bestemme over, og hva de skal drive med. Bjørnar Østerhus Dahle som jobber hos Raftostiftelsen ble intervjuet om sin masteroppgave, hvor han så på valgsystemene som brukes for å velge elevrådsrepresentanter, og det minner mistenkelig mye om parlamentsvalg i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Reprise: Bjørnar Østerhus Dahle om elevrådet som demokratilæring

Hva vil det si at noe er vanlig eller gjøres til noe vanlig? Hvordan går noe fra å være unormalt eller til og med å være regnet for sykt til å bli en del av den store normalen? Hvilket potensiale ligger i dette? Hvordan skal skolen forholde seg til det skeive? Jeg snakker om dette og mere til med Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

LL-494: Tone Hellesund om vanliggjøring av det skeive

Hvordan skiller autisme hos jenter seg fra autisme hos gutter? Hvordan må vi forholde oss til dette annerledes og hva er likt? Hva har det gjort med vår forståelse av autisme at dette ofte, i hvert fall folkelig, har vært å regne for en "guttegreie"? Jeg snakker denne gangen med Monica Helland Tøsse, stipendiat og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen om dette.

LL-551: Monica H. Tøsse om jenter og autisme

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.

LL-563: Folkestad og Ryssevik lektorenes historie og status

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

LL-566: Willy Aagre om Anna Rogstad

Reprise fra 26. mars 2019.

Noen spesialpedagogiske og pedagogiske utfordringer er kjente, i hvert fall av omtale, om ikke også som en bestanddel i utdanninger og kompetanse. Andre utfordringer er sjeldnere eller det er mindre kjennskap til. Selektiv mutisme er nok en slik en. Vet du hva selektiv mutisme er for noe? Jeg pratet i 2019 med Dag Hellesund, som den gang var leder i Foreningen for selektiv mutisme i Hordaland om hva dette er for noe. Vi snakket ikke minst om hvordan vi kjenner igjen dette og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen for elever i denne gruppen.

Reprise: Dag Hellesund om selektiv mutisme

Om en fisk skylles på land, vil den sprelle febrilsk. Er det fisken det da er noe galt med, eller konteksten den befinner seg i? Kan vi forvente at fisk fungerer godt i treklatring? Har vi skapt en skole som gjør det vanskelig å være barn? I hvert fall for noen barn eller kanskje til og med alle? Er det fokus som er feil eller er det i det hele tatt mulig å skape en god skole for alle elevene i den samme skolen? Jeg snakker med forsker Cecilie Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

LL-587: Cecilie Evertsen om å tvinge fisk til å klatre i trær

Reprise fra 10. september 2019.

Seksualitetsundervisningen og fremstillingen av det skeive skaper stadig større oppmerksomhet og debatt, men hvordan ser egentlig dette ut i lærebøkene? Hvordan fremstilles skeive i norske norsklærebøker? Eller fremstilles de i det hele tatt? Hvilken betydning eller fokus har eventuelle skeive historier vi finner i lærebøkene? Hvorfor er dette et viktig tema? I 2019 snakket jeg med Yvonne Demirel, som er lærer ved Katedralskolen i Bergen, om funnene hun gjorde i forbindelse med hennes masteroppgave om temaet. Temaet er ikke blitt noe mindre viktig selv om datamaterialet var lærebøker fra den forrige læreplanen. Samtidig kan en oppdatert studie være et interessant mastertema for noen andre.

Reprise: Yvonne Demirel om fremstilling av skeive i norske lærebøker

Hvordan påvirker økonomisk og sosial klasse norsk skole? Hvordan kan vi tenke om dette med tanke på elevene våre? Hvordan lykkes norsk skole med sosial mobilitet? Hvordan påvirker min klassetilhørighet møtet mitt med elevene mine og hvordan påvirker deres klassetilhørighet deres møte med meg og skolen? Jeg snakker med Jørn Ljunggren, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet, og Magne Paalgard Flemmen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

LL-616: Magne Flemmen og Jørn Ljunggren om klassebegrepet og skolen

Reprise fra 10. november 2020.

Hva er det egentlig å være en steinerskole? Hvordan legger de opp skoledagen og pedagogikken? Hva vil det si for skolene å være steinerskole? Hvordan er det egentlig å skulle lage nye læreplaner i tråd med fagfornyelsen? Dette var blant temaene når jeg snakket med Gry Alsos, daværende leder av Steinerskoleforbundet og fremdeles lærer på Steinerskolen på Skjold.

Gry Alsos om Steinerskolene

Når har lærere lov til å gripe inn fysisk mot elever? Hvordan kan det gjøres? Er lærere utdannet, utstyrt, eller kompetente til å gjøre dette? Hva er problemet med at regjeringen nå vil la lærere gripe inn fysisk mot elever som blikker eller lager uro? Hva kan dette føre til? Hva forteller det om hva som er greit i samfunnet? Og ikke minst, hvorfor er dette et brudd på en flere hundre år lang tradisjon? Jeg snakker med Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han var også leder for Nordrum-utvalget, som leverte NOU 2019: 23 som la grunnlaget for den nye opplæringsloven.

LL-627: Jon Christian Nordrum om læreres fysiske inngripen mot elever

Reprise fra 5. januar 2021.

Hva er relasjonspedagogikk? og hvilken relasjonskompetanse er det nødvendig at lærere og skoleledere har for å gjøre en god jobb? Hvilken betydning har relasjonene vi har til elevene for hvor mye elevene lærere og sitter igjen med etter undervisningen? Dette var blant temaene når jeg snakket med Jan Spurkeland i begynnelsen av 2021. Dette er en av de intervjuene som er blitt hørt flest ganger i podkastens historie og hentes nå frem fra arkivet.

Reprise: Jan Spurkeland om relasjonsledelse og -pedagogikk

Reprise fra 26. januar 2021.

Hvordan møter skolen elever med ADHD og hvordan kan vi tilpasse undervisningen for denne elevgruppen? Hvordan møter vi foreldrene for denne elevgruppen, og hvordan blir foreldrene møtt om de ikke opplever at skolens tilrettelegging er god nok? Dette var blant temaene når jeg snakket med  professor Marie-Lisbet Amundsen fra Universitetet i Sørøst-Norge i begynnelsen av 2021.

Reprise: Marie-Lisbet Amundsen om skolens møte med elever med ADHD

Hvordan kan vi bruke skogen og naturen som en alternativ opplæringsarena? Hva kan det bidra med for den ordinære undervisningen og hvordan naturen bidra til å gjøre en trygg både i naturen og utenfor? Hva kan slik undervisning bidra med til temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Trygg av natur er et ideelt foretak som jobber med livsmestring og folkehelse. Vi tilbyr aktivitet for barn og unge og utdanning for voksne rettet mot skole, oppvekst- og helsesektor. Jeg snakker med Andreas Arnø og Simen Skogli om Trygg av Natur.

LL-636: Arnø og Skogli om Trygg av natur

Hva innebærer kunstig intelligens og språkmodeller for skolen? Hva med hologrammer, VR, AR, og 3D-printing? Hvilke andre teknologier ligger der og venter for skolen? Hva kan alt dette bidra med til undervisningen vår?`Jeg snakker igjen med Marie Edin Solheim fra Innlandet fylkeskommune om hennes perspektiver på og bruk av teknologi i undervisningen.

LL-637: Marie Edin Solheim om teknologiske muligheter i skolen

Hvordan ser god undervisning om og mot rasisme ut? hva innebærer det? Hvordan gjør man det i praksis og for ulike sammenhenger? Gjennom Ka’brasu-prosjektet har Raftostiftelsen og Møhlenpris idrettslag utarbeidet råd og prinsipper for god undervisning om tematikken, men hvordan ser dette ut i praksis? Jeg snakker med Andrea Magnussen, Michal Solomon, og Nora Mohammed som har tatt dette et skritt videre og utviklet et opplegg for å jobbe med tematikken på mellomtrinnet. 

LL-638: Undervisning om rasisme og mangfold på mellomtrinnet

Hva skjer når elever får en dysleksidiagnose – kan det virkelig føre til bedre skoleresultater, økte utdanningsmuligheter og større trivsel? Og hvorfor er tidlig støtte så avgjørende? Hvordan går det for de elevene som akkurat ikke får diagnosen? Altså er like under grensen. Jeg snakker med post doc Kristoffer Ibsen ved Aarhus universitet som sammen med Søren Albeck Nielsen har sett på dette.

LL-639: Kristoffer Ibsen om de som får dysleksi-diagnose og de som ikke får det

Hva må elever vite om atomvåpen i 2025? Er risikoen virkelig større nå enn under den kalde krigen? I denne episoden møter vi Knut Dæhli ved Oslo Handelsgymnasium, som advarer om en økende fare for at atomvåpen kan bli brukt igjen—og hvorfor konsekvensene kan være langt verre enn tidligere antatt. Vi diskuterer atomvinter, som kan føre til global nedkjøling og milliarder av dødsfall, og EMP-angrep som kan lamme hele kontinenter. Hvordan kan lærere snakke med elevene om denne alvorlige trusselen på en måte som er både realistisk og engasjerende, og hva kan skolen konkret gjøre for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og motivasjonen til å påvirke framtiden? Vi ser på hvordan temaet kan integreres i ulike fag, fra samfunnsfag og historie til fysikk og filosofi, og diskuterer hvorfor lærere har et spesielt ansvar for å formidle både risikoene og løsningene knyttet til atomvåpen.

LL-640: Knut Dæhli om atomvåpen(nedrustning) som tema i skolen

Hvordan møter vi elever som utagerer på en måte som virkelig hjelper dem å vokse og trives? I denne episoden møter vi rektor Bjørg Liseth Pedersen, som leder en Ny-Krohnborg skole i Bergen. Hun deler innsikter fra egen praksis og understreker viktigheten av å se muligheter fremfor problemer, og ikke minst: Å møte elever med raushet, forståelse og kjærlighet. Vi snakker om hvorfor det er nødvendig å forstå både vårt eget toleransevindu, men også elevenes toleransevindu. Bjørg gir oss konkrete råd om hvordan lærere kan roe ned elever i vanskelige situasjoner, hvorfor straff og belønning sjelden fungerer slik vi tror, og hvordan vi kan inkludere elevene aktivt i å lage retningslinjer for samhandling på skolen. Episoden gir praktiske og inspirerende eksempler på hvordan hele skolens personale kan jobbe sammen som et lag, med et felles syn på elevens behov.

LL-641: Bjørg Liseth Pedersen om å møte elever som har det vanskelig

Hvordan styres norsk skole? Hvilken påvirkning har OECD hatt på norsk skole og hvordan har det endret seg over tid? Hvilken styring har norske lærere og politikere på norsk skole? Jeg snakker med Simon Malkenes om hans doktorgradsarbeid og det han fant ut i løpet av det arbeidet.

LL-642: Simon Malkenes om OECD-skolen

I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.I denne episoden ønsker vi Elise Farstad Dupedal velkommen tilbake til podcasten, fire år etter hennes forrige besøk. Hun deler de oppsiktsvekkende funnene fra sin doktorgrad, et arbeid som har involvert analyse av gamle læreplaner og fag- og timefordelinger Elise snakker om det hun kaller "det skjulte skoleåret". Hun belyser hvordan ensrettet og smal prioritering av utvalgte deler av skolens innhold faktisk har en lang historie. Hun utfordrer myten om at økningen var et svar på PISA-sjokket, da vedtaket kom før PISA-resultatene. I tillegg dykker vi ned i hvordan utformingen av ungdomsskolen etter andre verdenskrig låste skolen til en akademisk kvalifisering. Dette ledet til den problematiske ideen hun kaller "Velferdsstatens akademiske kunnskapspolitikk" og "allmenndannelse som falsk universalisme". VI snakker selvfølgelig også om kunnskapsministerens forslag om endringer i småskolen.

LL-643: Elise Farstad Djupedal om timer og år i skolen

I denne podcast-episoden diskuterer Jon Christian Fløysvik Nordrum, leder for opplæringslovutvalget og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, de nye reglene for fysisk inngripen i skolen som trådte i kraft i 2024 og 2025. Han forklarer at lovendringene gir ansatte en utvidet adgang til å bruke makt, ikke bare ved fysisk fare, men også for å avverge psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av undervisningen. Nordrum uttrykker bekymring for at rammene er uklare og at skolen nå har mer vidtgående fullmakter enn sektorer som helse og barnevern. Han understreker at fysiske inngrep alltid skal være en siste utvei og etterlyser mer systematisk forebygging og profesjonsetisk refleksjon i lærerkollegiet. Videre belyses sammenhengen mellom elevenes rettigheter, lærernes arbeidsmiljø og betydningen av inkluderende demokratiprosesser gjennom skoleregler. Kildene fremhever at en trygg skole bygges gjennom gode relasjoner og legitimitet fremfor ensidig bruk av tvang og disiplinære tiltak.

LL-644: Jon Christian Nordrum om læreres inngripen mot elever

Dette intervjuet med Sunniva Holmås Eidsvoll, som er utdanningspolitisk talsperson hos SV, gir et dykk i partiets skolepolitikk og deres visjoner for fremtidens utdanningssystem. Eidsvoll uttrykker bekymring for økende prestasjonspress og fallende motivasjon blant elevene, og foreslår mindre fokus på karakterer til fordel for en mer praktisk hverdag. Hun forsvarer lærernormen som et kritisk verktøy for å sikre tette relasjoner og nok ressurser i klasserommet. Videre argumenterer hun for at skolen må tilpasses barnas naturlige behov for lek og fysisk aktivitet, særlig for de yngste elevene. Partiet ønsker også å prioritere skolemat og styrke de praktisk-estetiske fagene for å skape en mer inkluderende fellesskole.

LL-645: Sunniva Holmås Eidsvoll om SVs skolepolitikk

Som en del av Fleksikonferansen 2020 fra Kompetanse Norge snakket jeg med Norsklærer Karense om hvordan hun bruker podkast som en del av en større undervisning. Vi snakker om muligheter, utfordringer, og hvordan ulike former for digitale ressurser som hun lager brukes forskjellig. Opptaket er et direkteopptak fra konferansen som ble gjennomført digitalt. Dere vil "potensielt" få med dere at min internettilkobling forsvant på et tidspunkt, men heldigvis kom jeg meg tilbake. Intervjuet er også publisert av og hos Kompetanse Norge.

LL-258: Norsklærer Karense om bruk av podkast i undervisningen

Hvorfor er smittevernsreglene slik de er? Hvordan er det meningen at vi skal forstå de? Burde vi masseteste elevene når det er smitte i elevgruppen? Hvor risikoutsatt er lærerne? Det er ingen tvil om at jeg har vært frustrert over smittevernsbestemmelsene i skolen og jeg tar derfor en prat med overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet om smittesporing og smittevern i skolen.

LL-270: Overlege Margrethe Greve-Isdahl om smittesporing og smittevern i skolen

Hvordan møtes egentlig foreldre til elever som sliter med ufrivillig skolefravær eller skolevegring av skolen? Hvordan oppleves det fra deres side, og hva vet vi mer generelt? I denne ukens episode snakker jeg med professor Marie Lisbet Amundsen fra Universitetet i Sørøst-Norge og foreldrene Vibeke Nilsen og Inger Björne-Fagerli om hvordan dette oppleves med et foreldreperspektiv. Vi snakker også om ulike diagnoser, meldinger til barnevernet, og ulik kompetanse på dette området i ulike kommuner. Begge foreldrene som er med er også pedagoger.

LL-292: Skolevegring eller ufrivillig skolefravær fra et foreldreperspektiv

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk skolepodkast som kommer ut en gang i uken, eller kanskje litt oftere. Podkasten har et mål om å ta opp interessante og spennende temaer for foreldre, lærere, elever, studenter, politikere, og lærerutdannere, og alle andre som er interessert i norsk skole. Podkasten skal ta for seg pedagogiske, didaktiske, politiske, og lederskapsperspektiver på skolen. Med mer. 

Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe. 

Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder. 

Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.

Lektor Lomsdalens innfall

Pinned to spotlight

Popular tracks