02052022
Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap.

“Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»).

Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år.

I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader.

«Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris.

I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966.

Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden.

Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen.

Om deltakerne:

Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren.

Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre

Jean Rhys og hennes forfatterskap: Kvinner og mellomkrigslitteraturen

30152022
Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina.
Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste.
Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden.
Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall.

Om panelet:
Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker.
Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder.
Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).

Vinteroppskrifter fra kollektivet – Louise Glück

31082022 
Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene.
Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet.
Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv.
Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen

Sakprosa på Blå – Hvem skal eie havet? Med Henning Røed og Hannah Winther

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss?

I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.

Dagboken som litterær sjanger

Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner.

Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere.

Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik.

I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat.

I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.

Karolina Ramqvist: Forfatterskap og skriveliv

Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas.

Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer.

Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

Hvordan lese dikt - med Vesaas og Hauge

«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?»

I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur.

Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt.
Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert».

Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.

Solaris korrigert 20 år -Samtale med Øyvind Rimbereid

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner.

Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam?

I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025.

Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

Å skrive sin odel - forfattermøte med Maria Lavik

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. 

Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos.

Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. 

Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut.

Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

Nesten og nå: Poesiens grenser og muligheter

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.”

Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse.

Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting?

For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier.

Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag.

Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.


Anne Carson – Poesi mellom forskning og oversettelse

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå!
9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden).

Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen).

I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre.

Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.


Min mor, mitt speil: En kveld med Harmeet Kaur

14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen.

14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

She would buy the flowers herself – Mrs Dalloway 100 år

Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. september i anledning lanseringen av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus.

Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad var i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå.

Om boken:
I noens øyne er han er en vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. 

Jakobsbøkene: en begivenhet

Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til lytting av en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken.

Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også ledet samtalen i dialog med Eivind Aalen Øi.

Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning.

I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform:

“Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.”

(Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.)


Ilya Kaminsky: Døverepublikken

Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktober til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994». Samtalen ble holdt med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist.

Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. 

Filmens synopsis:
Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter.

Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen.

Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.


Hodiak - en samtale om film og litteratur med Hans Petter Blad og Thure Erik Lund

Marxisme og litteratur

I dybden: Michel Houellebecq

Tankegods: Jacques Derrida

år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskrives i Eller. Etikeren tar ansvar for sitt eget liv, men vil slite med mangelen på mening i tilværelsen, noe som får Kierkegaard til å hevde at det religiøse stadiet er det ultimate. Hvordan lever man best et ansvarlig liv, og er stadiene egentlig så klare som denne lesningen gir inntrykk av? Knut Johansen har oversatt Kierkegaard til norsk i en årrekke, og vil bidra med opplesning fra den nylige ferdigstilte oversettelsen av Enten – Eller. Han vil samtale med Trond Berg Eriksen, som skriver bok om Kierkegaard og holder idéhistoriekurset ” En sørens tenker. En innføring i Søren Kierkegaards filosofi” på Universitetet i Oslo. Samtalen styres myndig og deltakende av Vigdis Hjorth, en norsk forfatter som er svært influert av Kierkegaard, blant annet i sin nyeste roman Leve posthornet!.

…selv hvad man maatte kalde den fattigste Personlighed [er] Alt, naar han har valgt sig selv; thi det Store er ikke at være Dette eller Hiint, men at være sig selv; og dette kan ethvert Menneske, naar han vil det.

- Søren Kierkegaard, Eller

Tankegods: Søren Kierkegaard

Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon.

Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen.

Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Tankegods: Susan Sontag

Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som person har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi velter oss i biografier, og forfatterens personlige erfaringer fyller avisenes kulturspalter. Åpenbart er erfaring en viktig del av litteraturen, men det kan virke som om selve skrivingen står i fare for å falle i skyggen av forfatteren.

Denne kvelden er viet nettopp skriveerfaringen. Stor litteratur er nemlig mye mer enn store ideer og store personligheter, og vi diskuterer skriveprosessen fra begynnelse til slutt. Med oss har vi gjester som både kjenner godt til, og har meninger om, akkurat denne siden av litteraturen: 

Atle Sperre Hermansen er ansatt som stipendiat i filosofi på Universitetet i Oslo. Hermansen har vært elev ved Aschehougs forfatterskole og debuterte med romanen “Vikariatet”.

Johan Mjønes, tidligere elev og nå lærer ved Aschehougs forfatterskole, har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Debuterte med “Terminalhastighet”.

Øyvind Pharo, redaktør for skjønnlitteratur i Aschehoug, mellom annet for Mjønes og “Terminalhastighet”.

Å bygge en bok - skriveprosessen

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. 

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

I dybden: Joan Didion

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) 

“What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at  “human beings stink to high heaven”.

Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. 

Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” 

Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). 

I panelet: 

BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. 

LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. 

Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

I dybden: Philip Roth

Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 

20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale.

Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. 

De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. 

I PANELET:

Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

Walter Benjamin: Passasjeverket

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. 

Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». 

Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. 

I panelet:  

LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015).

JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag.

Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes.

Så hva slags bøker er det snakk om? 
Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill.
Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret.

I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap.
I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.

I dybden: W.G. Sebald

I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom  tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld  på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne  som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans  virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og  vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til  Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret  av Arne Næss’ interesser og innflytelser.

I panelet:

Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for  friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge.

Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

Tankegods: Arne Næss

Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien.

Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse.

I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv.  

Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? 

I panelet:

Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. 

Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder.  

Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole.

Tankegods: Ludwig Wittgenstein

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk". 

Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk.

I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.

Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk

Obs. noe lav lyd.

Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen.

21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. 

Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk.

«Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien?

LpB
21.5.19

I Dybden: Mummidalen

Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.

Litteratur på Blå

Pinned to spotlight

Popular tracks