Det store i det små. En litterær vekkelsespodkast

Inger Christensen (1935–2009) er kjent som en av de viktigste nordiske poetene i etterkrigstiden. Christensen var tilknyttet Oulipo-miljøet, og det er spesielt de formeksperimenterende diktsamlingene Det (1969) og Alfabet (1981) hun huskes for. Men hvem var egentlig Christensen og hvorfor trekkes hun stadig frem som en av de mest betydningsfulle dikterne etter krigen? Hvilken innflytelse har hun hatt på den norske samtidslitteraturen?

Endre Ruset som har gjendiktet Christensen til norsk kommer til å Lyrikksalong for å snakke om den danske dikteren og hennes ettermæle.

Lyrikksalong: Om Inger Christensen

Lyrikaren, retorikaren og bergensaren Georg Johannesen (1931-2005) var kjend og berykta for sine sarkastiske kommentarar og ofte infame framferd. Men han skreiv òg kjenslefylt poesi, og i 1990 blei Ars moriendi kåra til 1900-talets beste diktsamling. Johannesen blei Noregs første professor i retorikk, men òg her posisjonerte han seg i konstant opposisjon til det etablerte, akademiske miljøet.

No er forfattar Alfred Fidjestøl aktuell med ein biografi om dette kontrære poetiske og politiske mennesket. Saman med to tidlegare elevar av Johannesen, universitetslektor i filosofi og retorikk ved UiB, Amund Børdahl og Sissel Margrethe Høisæter, professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskolen på Vestlandet, skal Fidjestøl sirkle inn eit heilt usedvanleg og fascinerande liv. Ordstyrar er litteraturkritikar i Morgenbladet Margunn Vikingstad.

Innerst i hjertet har jeg min forstand. Om Georg Johannesen

Med Frode Helmich Pedersen, Jørgen Sejersted og Katrine Heiberg.

I Lyrisk kvarter presenterer og diskuterer vi poesi som vi liker og undrer oss over. Diktene kan være gamle eller nye, norske eller utenlandske. Hovedsaken er at vi synes de er så bra at vi gjerne vil vise dem til lytterne. Vi forsøker å komme til bunns i dem, vi diskuterer ulike tolkninger av dem, prøver å finne ut hva de betyr. Og vi vil snakke om våre egne erfaringer med dem, hvordan de har kommet til oss, hva de har gjort med oss. I tillegg til vertene, Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, som begge er litteraturforskere ved Universitet i Bergen, er det hver gang med en gjest, som tar med seg et dikt, leser det, presenterer det – og forsøker å overbevise oss og lytterne om at det er nydelig, fabelaktig, dritbra!

Gjest i denne første episoden er Katrine Heiberg, poet og kritiker i Morgenbladet.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Lyrisk Kvarter - Episode 1

Hva er Vestlandet? Hva er det vestlandske? Og hvem er vestlendingen? Dette er sentrale – men også uav­ klarte – spørsmål for kan hende de største politiske prosjektene og debattene i landsdelen vår de siste 25 årene. Omtrent halvveis mellom Bergen og Stavanger, og på fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, ligger Haugesund. Hva kan byens historie, nåtid og ambisjoner for fremtiden fortelle oss om Vestlandet, vestlendingen og det vestlandske?

Sverre Meling jr. er daglig leder for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med flere generasjoner haugesundsk blod i sine årer. Oslomannen Morten Joachim Henriksen ankom byen i 2018 som sjef for Haugesund Teater. Samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Jakten på vestlendingen: Haugesund – grensebyen ved Vestlandet

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet?

Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Jakten på vestlendingen: Hardanger

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Lyrisk Kvarter - Episode 10

Hvilke bøker blir viktige i livet? Hva kjennetegner en leseopplevelse som berører oss, og hva skjer når vi deler denne opplevelsen med et annet menneske? Psykologspesialist Eivind Normann-Eide har intervjuet en rekke fagpersoner i psykologi om hva skjønnlitteratur kan bety. De forteller om en roman som har en helt spesiell betydning for dem; som lesere, mennesker og terapeuter. Resultatet er nå ute i bokform, og i denne podcasten møtes Normann-Eide og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale om skjønnlitteratur og psykologi.

Salong: Bøkene som berørte

Tor Ulven (1953–1995) hører til blant de mest feirede og omtalte norske lyrikerne i nyere tid. I denne episoden lager vi en løype gjennom hans lyriske forfatterskap, som utspiller seg i tidsrommet mellom 1977 og 1989, da han gikk over til å skrive prosa. Vi forsøker å finne ut hva som er det særegne ved hans lyrikk, og hva som gjør disse diktene så gode. Vi tar for oss følgende utvalg: «Pandemonium med åpen dør» (1977),  «Forsteinet regndråpe» (1977), «Obligatorisk undervisning» (1980), «Løynrunene» (1980), «Stille i salen» (1981), «Fra det blikkstille» (1981), «Jeg prøver å skrive fortere» (1981), «(To keltiske steinskulpturer)» (1987), «To fjernsyn» (1988) og «Det uvitende i solen» (1989).

Kreditering:
Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg
Foto Tor Ulven (Original) - Lars Aarønæs, fra Gyldendals forfatterprofil: https://www.gyldendal.no/forfattere/tor-ulven/a-34229/

Lyrisk Kvarter - Episode 15

Det kan føles som om alt går stadig raskere i det moderne livet. Hvordan påvirker dette evnen vår til å skape meningsfulle forbindelser med andre mennesker, naturen og oss selv? Den tyske sosiologen Hartmut Rosa hevder at teknologisk og sosial akselerasjon fører til fremmedgjøring. Men også at vi kan finne veien tilbake gjennom resonans – en dyp, toveis relasjon til verden. 

Nylig kom et utvalg av Rosas tekster for første gang på norsk. Idéhistoriker Aurora Jacobsen Evenshaug har skrevet forord til denne boken. Hun møter førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad til samtale om Rosas teori og hvordan det kan gå an å skape gode liv i en akselerert tid.

Salong: Akselerasjon og resonans

Med Michelle Ullestad og Joakim Randa Berthelsen
Til andre utgave av Discodrøv har vi æren av å ønske en ekte popstjerne velkommen! Da flere titalls mennesker sto i kø utenfor og forbannet måtte erkjenne at de ikke kom inn på Michelle Ullestads Victoria-konsert under Vill Vill Vest i 2021, skjønte mange at noe veldig spesielt var i emning. Etter det glimrende debutalbumet Ingenting varer evig kom ut i 2023 har hun oppnådd det som kanskje er popmusikkens helligste gral, nemlig å være like høyt elsket av et bredt publikum som hun er av landets kritikere. I tillegg har Ullestad markert seg som en tekstforfatter av rang, som leker med popkonvensjoner og evner å skrive om den gamle sjangertropen kjærlighet med en modenhet, realisme og brodd som skiller henne ut i musikk-Norge.
Kritiker Joakim Randa Berthelsen og artist møtes til samtale for å bli klokere på låtskriveren og artisten Michelle Ullestads korte, men markante discografi.

Bilde: Bjørk Ellingsbø

Discodrøv Episode 2 - Michelle Ullestad

I Amund Hellands klassiske karakteristikker av de ulike befolkningstypene på Vestlandet er det knapt noen som kommer bedre fra det enn nordfjordingen: «Den indre fjord- og dalbefolkning er en vakker, slankbygget, muskuløs og kraftig race, seig og udholdende, og den giver endel af vort lands bedste soldateremner med en høi dygtighedsprocent …» Ryktene forteller videre om et målrettet, disiplinert og rasjonelt folkeferd. De er altså ikke bergensere. Men hva er Nordfjord for et sted? Hvilke indre spenninger finnes der? Hva er regionens relasjon til resten av Vestlandet? Og skal vi i Bergen se mot Nordfjord? Det ligger jo så uendelig langt borte, gjør det ikke?

Til å fortelle oss om alt dette får «Jakten på vestlendingen» denne gang besøk av nordfjordingene Sigrid Moldestad og Roger Sevrin Bruland. Moldestad er Spelemannsprisvinnende folkemusiker og artist oppvokst i Breim i Gloppen kommune. Tross bosted i Bergen er hun fremdeles sterkt engasjert i hjemplassen. Stryningen Bruland er tidligere Europa-korrespondent for NRK, men arbeider nå for NOREC og har byttet ut Berlin med sitt kjære Stryn. Sammen skal de opplyse den undrende samtalelederen professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – og bergenseren – Morten Hammerborg.

Jakten på vestlendingen: Nordfjordingen

Lyrisk kvarter er ein podkast der Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, som begge er litteraturforskarar ved Universitet i Bergen, presenterer og diskuterer poesi som dei liker og undrar seg over. Dikta kan vere gamle eller nye, norske eller utanlandske. Hovudsaka er at dei synest dei er så bra at dei gjerne vil vise dikta til lyttarane.
No tek dei podkasten til Scenen! Tradisjonen tru inviterer dei inn ein gjest som tar med seg eit dikt, les det, presenterer det – og prøver å overtyde vertskapet og lyttarane om at det er nydeleg, fabelaktig, dritbra! Kveldens gjest er poet Anngjerd Rustand, og ho har med eige dikt!

Kreditering:
Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg
Foto Anngjerd Rustand (Original)_ Eirik Lande, fra Gyldendals forfatterprofil – https://www.gyldendal.no/anngjerd-rustand/a-37531/
Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://stageline.no/lys/lyskastere/xline/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline/666626


Lyrisk Kvarter - Episode 16 (LIVE)

Linda Eide, Gudmund Skjeldal og Morten Hammerborg om vossingens karakter og selvtillit
Mange reisende har i tidligere tider trukket et lettelsens sukk når de har kommet til Voss. Etter å ha utholdt omgang med fiskespisende, lavvokste og skitne striler og andre vestlendinger på øyer og skjær langs kysten og i de bratteste fjordarmene, formelig stråler de av glede over utsynet ved Vangsvatnet med store, grønne enger og gårdsbruk. Her møter de høyreiste og staute mennesker, som hentet fra sagaene, som spiser kjøtt og drikker ferskmelk.

Som den franske adelsmannen La Tocnaye merket seg i 1799 om vossingene: «Disse vil absolutt ikke blandes med horderne, som bor nærmere byen, og de er da også atskillig mer sympatiske. De bor i en dal som er både vakker og ganske fruktbar, og de virker på langt nær så simple som fiskeeterne ved kysten.» For La Tocnaye var vossingene en forsmak på de behagelige og siviliserte østlendingene, i sterk kontrast til «de gale fiskeeterne på den andre siden av fjellet».
Er vossingen et vestlandsk unntak? Eller er de Vestlandets kjerne? Ikke er de hardinger, ikke er de sogninger og de er i hvert fall ikke bergensere, men hva er de da? En voldsom selvtillit virker de uansett å ha. For som det heter der: «Verda er vid, men Voss er vidare!»

For å opplyse oss om vossing-fenomenet får vi i kveld besøk av programleder, journalist og altmuligkvinne Linda Eide og tidligere langrennsløper, idéhistoriker og nå ansatt ved Norges Idrettshøgskole Gudmund Skjeldal. Samtaleleder er som alltid historiker og bergenser Morten Hammerborg.

Foto: Per Olav Bøyum via Wikimedia Commons
https://no.wikipedia.org/wiki/Voss#/media/Fil:Vossavangen.jpg

Jakten på vestlendingen: Vossingen – Vestlandets østlendinger?

Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.
John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.
John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.

Foto: Øystein Grutle Haara

Discodrøv Episode 3 - John Olav Nilsen

What is the relationship between philosophy and poetry?

For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now?

Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem’s Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius’ poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem’s aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul’s immortality.

Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740).

The conversation is in English.

Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

Symposium: Pleasure Until Death. On Epicurean Philosophy in the Poetry of Lucretius

Med Nikolai Torgersen og Tora Sanden Døskeland

NRKs serie Kunstnerliv tar for seg korleis livet har sett sine spor i arbeida til ein ny generasjon av kunstnarar og kven som har inspirert dei på vegen. Her fortel biletkunstnar Nikolai Torgersen (f. 1990) om inspirasjon frå Edvard Munch – og om korleis rus og dødsfall i nære relasjonar har prega arbeida hans. No debuterer Torgersen med den sjølvbiografiske boka Gater jeg har levd der han skildrar fattigdom, tung rus og heimløyse. Møt han i samtale med forfattar Tora Sanden Døskeland der dei m.a. vil snakke om banda mellom biletkunst, litteratur og livet sjølv.

Foto: Agnete Brun

Nikolai Torgersen: Gater jeg har levd

In the opening scene of his book On the Pleasures of Living in Gaza, journalist and author Mohammed Omer Almoghayer describes the joy of seeing the postman arrive with the latest edition of the Norwegian newspaper Morgenbladet, where Omer was a columnist for many years. The idea behind the book was precisely to depict everything that is great, good and beautiful in Gaza, and despite the latest war, which started after his book project was well underway, Omer has wanted to keep this title. But is it possible? 

Omer meets researcher Kjersti G. Berg for a conversation about community, family ties, festivals and leisure among a people with extreme resilience. Can faith and hope survive this war too?

The conversation is in English.

LitFest2025 - Beautiful Gaza

Med Charlie Skien og Joakim Randa Berthelsen
For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet «discodrøv» – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Med denne serien ønsker musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen å gjøre noe med dette. Han møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.
Charlie Skiens solodebut Det gjør ikke vondt er en av de mest markante poputgivelsene så langt dette tiåret. Som sanglyriker er han nådeløst selvransakende og platen tegner et brutalt bilde av virkeligheten som rusavhengig og den tunge, styggvakre veien til et liv som man kan trives med å leve. Skien hadde før solodebuten lang fartstid i popmusikken, blant annet i bandprosjektene Verdensrommet og Softcore untd., men valgte på solodebuten å gå i en litt annen musikalsk retning. Kritiker Joakim Randa Berthelsen og Charlie Skien, eller Andreas Høvset som han egentlig heter, møtes for å diskutere musikken, lyrikken og livet.

Foto: Bjørk Ellingsbø

Discodrøv episode 4 - Charlie Skien

Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg
Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»

Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.

Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?
Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.

Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle

Jakten på vestlendingen: Sunnmøringen – vestlendingens utpost i nord

Med Harald Alfsen og Rolf Bech-Sørensen.

Advokat Harald Alfsen i Inventura AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde.

Kveldens gjest er advokat Rolf Bech-Sørensen. Vi diskuterer ulike selskapsformer; som personlige selskap, aksjeselskap, samvirkeselskap o.s.v. Omsetning av aksjer vil bli tema, herunder Oslo Børs sin virksomhet som markedsplass. Videre snakker vi om hvilke roller eiere, styret og daglig leder har i det daglige – og straffeansvaret som hører til disse rollene.

Rett på sak: Selskapsrett

Med Harald Alfsen og Henriette Sinding Aasen.

Advokat Harald Alfsen i Inventura AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde.

Kveldens gjest er professor Henriette Sinding Aasen. Vi gir en oversikt over helseretten og diskuterer status på viktige områder både for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasientrettigheter, rett til helsetjenester, fritt sykehusvalg og helseklager vil bli tatt opp

Rett på sak: Helserett

Med Lene Wetteland, Erika Fatland og Martin Paulsen.

Russland er verdens desidert største land, dekker 17 millioner kvadratkilometer og grenser mot 14 høyst forskjellige naboland. Lene Wetteland og Erika Fatland har begge reist mye i alle disse landene, førstnevnte som seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomitéen, sistnevnte som forfatter av en helt fersk bok om nettopp Russlands naboer.

Sammen vil de diskutere hvordan den sovjetiske arven gir seg ulike utslag i ulike land, og hvilken rolle Russland spiller som kulturelt referansepunkt og som politisk alliert eller motstander.

Samtaleleder er Martin Paulsen.

Forstå Russland: Russlands naboer

Har moderne teknologi gjort det enklere eller vanskeligere å finne kjærligheten? Med dating-apper har tilgangen på markedet økt, men kan valgmulighetene også føre til beslutningsvegring? Det er jo så enkelt å sveipe videre.

Journalist og litteraturanmelder i Morgenbladet, Ellen Sofie Lauritzen, har skrevet boken Snakkes til uka, om sitt år på Tinder. Hun møter psykolog og spaltist Sissel Gran til en samtale om moderne teknologi og kjærlighet. Kulturjournalist Inger Merethe Hobbelstad leder samtalen.

Kjærlighet i Tinder-appens tid med Ellen Sofie Lauritzen, Sissel Gran og Inger Merethe Hobbelstad

Foredrag ved Sigmund Karterud.

De fleste tenker «hvem er jeg?» en gang iblant. Og kanskje undres vi også over hva slags personlighet vi har? I dette foredraget vil den erfarne psykiateren og forskeren Sigmund Karterud gi svar: Personlighet handler om håndtering av følelser. Og følelser er våre ulike måter å fornemme, fortolke og reagere på «primære emosjoner» som finnes i arvestoffet til alle pattedyr. Det er ikke bare slik at disse primære emosjonene, som sinne, glede og frykt, «siviliseres» hos homo sapiens, men den subjektive følelsesmessige opplevelsen får en avgjørende rolle for dannelsen av selvbevissthet, gjennom læring i livslangt samspill med «flokken» av andre mennesker.

Karterud vil gjennomgå de primære emosjonene, deres evolusjonære grunnlag, nevrobiologi og fenomenologi og begrunne hvorfor de inntar en slik spesiell plass i utviklingen av selvbevissthet og menneskets dannelsesprosess.

Sigmund Karterud er professor i psykiatri, leder av Institutt for mentalisering og tidligere leder av avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Nå er han tilknyttet Det psykologiske fakultet ved UiB.

Filosofisk poliklinikk: Hva er personlighet?

Med Sølvi Wærhaug, May Grethe Lerum, Tonje Tornes og Inger Merete Hobbelstad.

Langt tilbake i tiden, for mange hundre år siden, vandret Tengel den Onde ut i ødemarken for å selge sin sjel til Satan. Han ble stamfar til Isfolket…

Slik starter bokserien til Margit Sandemo, Sagaen om Isfolket, som skulle bli solgt i millioner av eksemplarer, og bli mange unge leseres litterære oppvåkning (for ikke å snakke om seksuelle). Da Margit Sandemo høsten 2018 forlot denne verden, ble hun hedret med flotte minneord, men hennes bøker fikk aldri anerkjennelse fra litteratene. Vi tar en nærmere titt på Sandemos legendariske hovedverk. 

Med Sølvi Wærhaug, May Grethe Lerum og Tonje Tornes. Møteleder: Inger Merete Hobbelstad.

Sagaen om Isfolket

Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo, Louise Mønster og Ingvild Bræin.

Tror du på spøkelser? Litt? Da er du ikke alene. I 2015 skrev The New York Times at det er flere nordmenn som tror på spøkelser, enn som tror på Gud, og Åndenes makt er en av Norges mest populære serier noensinne. Men spøkelser har også en lang litterær tradisjon, fra Hamlet til Laban. Hva er det med spøkelser som er så fascinerende?

Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo og Louise Mønster. Samtaleleder: Ingvild Bræin.

Skrekk og gru: Spøkelser

Hva er det som gjør at vi oppfatter noen historier som mer troverdige enn andre?

Orderud-saken er en av tidenes mest omtalte norske straffesaker og ble sist gjenstand for oppmerksomhet ved fjorårets NRK-dokumentar Gåten Orderud. Selv om det foreligger en rettskraftig dom hvor fire personer ble dømt for medvirkning til drap, hersker det fremdeles tvil om hva som egentlig hendte i kårboligen på Orderud. I retten stod flere ulike fortellinger mot hverandre, og dommer og jury måtte ta stilling til hvem de skulle tro på. Hva er det som gjør at vi oppfatter noen historier som mer troverdige enn andre?

Med: Tor Langbach (fagdommer da saken gikk for herredsretten), Øystein Milli (VG og Gåten Orderud), Line Norman Hjorth (UiB) og Frode Helmich Pedersen (UiB).

Hvem skal vi tro på: Orderud-saken

Med Anne Beate Maurseth, Erlend Liisberg, Thomas Slettebø og Inga H. Undheim.

Ved inngangen til 1700-talet var kompilasjon framleis ein akseptert skrivepraksis. På midten av hundreåret vart statusen til kompilatorane derimot utfordra. Innan estetisk tenking vart originalitet etter kvart det dominerande kravet. Samstundes fortsette kompilatorane som aldri før på 1700-talet: I aviser og tidsskrift vart tekstar resirkulerte, omsett og vidareformidla på tvers av landegrenser – ofte utan opplysningar om opphav. Skribentar som Holberg og Diderot lånte til dømes ivrig frå andre forfattarar. Ja, sjølv opplysningstidas kanskje mest ikoniske prosjekt, den franske Encyklopedien, var i stor grad ein kompilasjon.

Kva skjedde eigentleg med kompilatorane? Kvifor vart originalitet så viktig i 1700-talets skriftkultur? Dreiv Holberg med plagiat? Eller går det kanskje an å vere ein original kompilator? Anne Beate Maurseth, Erlend Liisberg, Thomas Slettebø og Inga H. Undheim går i denne samtalen plagiatets rykte og historie etter i sømene.

Lånte fjær: Plagiat på 1700-tallet

Hvem kommer dårligst ut i landet her?

De siste tiårene har medført store endringer når det gjelder inntekt, yrke og status. Arbeidsinnvandrere har overtatt en del av våre mest usynlige arbeidsoppgaver, og det kan virke som lokal ungdom uten høyere utdanning er henvist til å vise seg frem på Reality-TV om de ønsker anerkjennelse. Samtidig er mye slående likt som før.

Til å diskutere hvordan det står til med arbeiderklassen kommer Lise Widding Isaksen (professor, Sosiologisk institutt, UiB), Ove Skarpenes (professor, Universitetet i Agder) og Sara Bell (leder av Fagforbundet Bergen). Kristoffer Chelsom Vogt (førsteamanuensis, Sosiologisk institutt, UiB) leder samtalen.

Sosiologisalongen er stedet å avslutte arbeidsuken for studenter alle samfunnsengasjerte. Sosiologisalongen er et uformelt forum for ansikt-til-ansikt diskusjon av viktige samfunnsspørsmål. Her trekkes det linjer fra det store til det små – fra politikk og ideologi til enkeltmenneskers hverdagsliv og selvforståelse.

Arrangør: Sosiologisk institutt ved UiB i samarbeid med Litteraturhuset

Sosiologisalongen: Arbeiderklassen

Med Harald Alfsen og Jørgen S. Skjold.

Hva er folkerett og hvordan er forholdet mellom folkeretten og nasjonal rett? Hva skal til for å danne en stat? Hvilken rolle spiller nasjonale og internasjonale domstoler? Når kan noen løsrive seg eller hindre at andre løsriver seg? Kan f.eks. Catalonia løsrive seg fra Spania? Hva med bruk av militærmakt når noen vil løsrive seg eller unngå at noen løsriver seg?

Advokat Harald Alfsen i Inventura Advokat AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde. Kveldens gjest er jurist Jørgen S. Skjold, doktorgradsstipendiat i folkerett.

Arrangør: Advokatforeningen, Hordaland og Sogn og Fjordane krets

Rett på sak: Folkerett, statsdannelse og løsrivelse

Med Dag Leonardsen, Trude Senneseth og Kristoffer Chelsom Vogt.

Mange kappes om å tilby løsninger på sosiale problemer, blant annet gjennom å gi barn "tidlig innsats". Men tar vi egentlig ugresset ved roten? Spissede forebyggingstiltak på individnivå blir ineffektiv symptomlindring så lenge vi ikke gjør noe med de problemskapende samfunnsendringene som ligger bak.  

I boka Forebyggingens historie retter Dag Leonardsen (professor ved Høgskolen i Innlandet) et kritisk blikk på sammenhengen mellom de enorme investeringene samfunnet vårt i dag gjør for å forebygge velferdsproblemer og hva man faktisk oppnår. Trude Senneseth (psykologspesialist med lang erfaring fra forebyggingsarbeid, blant annet i Fjell kommune) kommer også, og Kristoffer Chelsom Vogt (førsteamanuensis, Sosiologisk institutt, UiB) leder samtalen.

Sosiologisalongen: Falsk forebygging?

En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen.

Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles’ tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag? 

Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.

UKON: Psykoanalyse og litteratur

Høsten er bøkenes årstid. Danske Henrik Norbrandt mener året har 16 måneder, og ikke overraskende er det den vi nettopp har lagt bak oss, november, som tar størst plass. Men hva annet skriver forfattere om de mørkeste årstidene av året? I den første kalenderdøren i vår litterære julekalender tar vi for oss høsten og vinteren.

Om serien: 
Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. 

I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. 

Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder.

I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. 

Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Luke 1: Det store i det små - Høst og vinter i litteraturen

Bøker kan være en invitasjon til å være med på en reise. Finnes det et transportmiddel som er mer litterært enn andre, stiller toget sterkt. I den andre luken av kalenderen ser vi blant annet på Jenny Diskis små og store togreiser. Knut Hamsun og Karl Ove Knausgård får også plass i kupeen. Og ved hvilken stasjon på Bergensbanen går grensen til resten av verden?

Om serien:
Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem.

I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere.

Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder.

I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret.

Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Luke 2: Det store i det små - Tog i litteraturen

Inger Hagerup gikk seg vill i skogene. Trær har inspirert mange forfattere til dikt som står i generasjoner. Hans Børli er blant de mest kjente, som skogsarbeider hadde han førstehånds kjennskap til øks og sag. Men hvem flere har skrevet om trær?

Om serien:
Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem.

I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere.

Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder.

I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret.

Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Luke 3: Det store i det små - Trær i litteraturen

Alle de vakre fargene vi omgir oss med er bare en illusjon. Eller er de? I jakten på litterære farger ser vi nærmere på fargenes egenskaper. Bjørn Samset, som er forfatter av boken Lys, bringer Newton inn i bildet. Og Janosch, en forfatterfavoritt, forteller om hva som skjer når den vesle tigeren får en stripe på skeive i pyjamasen. Dagens episode er en palett med mange nyanser.

Om serien:
Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem.

I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere.

Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder.

I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret.

Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Luke 4: Det store i det små - Farger i litteraturen

Da Bjørn Sortland en gang ble invitert som gjest i Norsk Rikskringkasting, skal programlederen ha sagt at de hadde kontakt med Frode Grytten, som kunne steppe inn på kort varsel, om nødvendig.  Vi hadde ingen backup da vi fikk Sortland i studio, men det ble en spennende samtale om en forfatter som har et helt spesielt forhold til farger.

Om serien:
Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem.

I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere.

Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder.

I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret.

Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Luke 5: Det store i det små - Forfatterintervju Bjørn Sortland

Med Kristian Hæggernes, Eira Søyseth, Fredrik Hagen og Sandra Lillebø.

Kva poesiutgivingar har fått mest merksemd i året som har gått? Og kva utgivingar er dei beste? Kva trendar og tendensar kan ein lese ut frå utgivingslister frå forlaget, ja, korleis står det eigentleg til med norsk poesi for tida?

Vi oppsummerer poesiåret 2020. I panelet: Kristian Hæggernes, Eira Søyseth og Fredrik Hagen. Sandra Lillebø leier samtalen.

Poesiåret 2020

Med Maria Kjos Fonn og Eivind Riise Hauge.

Elise har de beste forutsetninger for suksess. Hun har kjærlighet, penger og talent. Hennes dragning mot destruksjon har ingen åpenbar årsak. Rorgen har aldri hatt det lett. Faren var fraværende og moren narkoman. Han ble dømt for lovbrudd før han ble myndig og tilbragt større deler av sitt voksne liv i fengsel.

Kan Elise og Rorgen ha noe til felles? Deres rebell mot øvrigheten, mot autoriteter og det konforme. Har den samme utspring, den volden Elise påfører seg selv og Rorgen påfører andre?

Maria Kjos Fonn har mottatt strålende kritikker for sin siste roman, «Heroin chic», som skildrer romanfiguren Elises erfaringer med rus og anoreksi. Eivind Riise Hauge er aktuell med «Korrektur av et sorgens kapittel», som gir stemme til fengselsfuglen Rorgens frie forklaring og livshistorie. Vi har invitert forfatterne til å bytte bøker og møtes til en samtale hverandres lesninger. Litteraturviter og politiker Sofie Marhaug leder samtalen.

Utvekslingsstudier: Maria Kjos Fonn og Eivind Riise Hauge

Med Sandra Lillebø, Margunn Vikingstad og Erlend Liisberg.

Den unge amerikanske poeten Amanda Gorman stjal showet da Joe Biden ble innsatt som president i USA for to uker siden. Er poesien en potensiell nøkkel og vei til makt? Hvilke relasjoner finnes mellom poesi og politikk i historien og i samtida? Og hvem er vår tids nasjonale, politiske skald? Første gjest ut i serien Strømninger i litteraturen er Erlend Liisberg, stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og kritiker i Bergens Tidende.

Strømninger i litteraturen er Litteraturhusets faste programpost om aktuelle temaer i litteraturen og i det offentlige ordskiftet om litteratur. Med et lite nikk til den danske litteraturkritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes’ (1842-1927) krav om engasjement til forfatteren og litteraturen, setter vi aktuelle problemer under debatt.

Det faste panelet i Strømninger i litteraturen består av forfatter og kritiker i Klassekampen Sandra Lillebø og oversetter og kritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad. Panelet inviterer en gjest for å diskutere en aktuell problemstilling. Temaet annonseres kort tid i forveien.

Strømninger i litteraturen: Poesien og politikken

Vestlandets litteraturhus. En arena for litteratur, offentlig ordskifte og kulturopplevelser. Meld deg på vårt nyhetsbrev for ferske oppdateringer: bit.ly/litthusbergenbrev

LittPod

Pinned to spotlight

Popular tracks