Annette Groth og Knut Lindh i samtale med Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg. Hva er riksmål og hva arbeider Riksmålsforbundet for?

Riksmål – hva er det?

Roy Jacobsen forteller om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen i denne samtalen med sin gamle klassekamerat Stig Fossum. I dag bruker han språket i dets fulle bredde.

Roy Jacobsen i samtale med Stig Fossum

Hovedredaktør Hanne Lauvstad forteller om Det Norske Akademis ordbok / naob.no i samtale med Ole Raade og Knut Lindh. Siden lanseringen av naob.no for fem år siden har stadig flere oppdaget denne språkskatten – som sågar er gratis tilgjengelig på nett for alle.

Naob.no: En skattkiste for norske språkbrukere

I radio må reporterne lage bildene selv, og ordene er det eneste de har. Sportskommentatorene skal dessuten snakke fort, entusiastisk, levende og med tydelig uttale – og alt dette på direkten! Olav Traaen i NRK Radiosporten går til oppgaven med liv og sjel. Han har begeistret og imponert så mange at Riksmålsforbundet i fjor hedret ham med Lytterprisen. I denne episoden forteller Olav Traaen til Annette Groth om veien fra å leke sportskommentator som barn og ha Bjørge Lillelien som idol, til å få leve ut guttedrømmen som voksen.

Fotballkommentator Olav Traaen – mester i språklig ekstremsport

Per Qvale er både forfatter og en nestor blant norske oversettere.  Han har vært redaktør av boken «Det umuliges kunst», og i denne episoden snakker han med Knut Lindh om oversetterens mange utfordringer og fallgruver i spesielt skjønnlitterære tekster. – Oversettelse er en balansekunst, sier Qvale. – Skal vi for eksempel hjemliggjøre teksten, så den blir veldig norsk, eller skal vi beholde veldig mye av den utenlandske klangen, det fremmede? Iblant kan dette oppleves nesten umulig. Man oversetter ikke bare et språk, men også en kultur.

Oversettelse – det umuliges kunst?

I den nye romanen «Kniven i ilden», som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, løfter Ingeborg Arvola frem kvensk kultur, historie og språk gjennom en fengslende historie som både har fått kritikerros og en plassering på bestselgerlisten. Et særtrekk er at Arvola fletter inn kvenske/finske ord og uttrykk i den norske teksten, en trend i litteraturen som gjør seg gjeldende også for andre minoritetsspråk i Norge. Som for eksempel i Zeshan Shakars romaner og Karpes tekster. I denne samtalen snakker Arvola med Agnes Moxnes om revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Og hva assosierer hun med begrepet riksmål? spør Moxnes. – Veldig bra norsk, svarer Arvola. – Men så kan det jo være mange forskjellige retninger av norsk.

Ingeborg Arvola i studio hos Agnes Moxnes

Det sies at en diplomat er en som kan be deg dra til helvete på en måte som gjør at du gleder deg til reisen. Stig Fossums studiogjest Jon Bech vet mye om betydningen av elskverdig veltalenhet i diplomatiet etter mange år i norsk utenrikstjeneste. Blant annet har han vært ambassadør i Sør-Afrika, hvor han møtte Nelson Mandela mange ganger, og nestkommanderende ved ambassaden i London. Det diplomatiske språket har sine koder og høytidelige høflighetsfraser, og man skal holde tungen rett i munnen. De rette ordene kan løse konflikter, feil ord kan skape krise. Som Bech sier: – En norsk minister som ikke var så god i engelsk, skulle takke for gjestfriheten i en offisiell middag, og istedenfor å takke for «the hospitality» takket ministeren for «the hostility».

Diplomatiet har sitt eget språk

En støl turgåer er helt "destroyed i legsa". En rapper hadde "issues da han var kid". I akademia pynter man seg med engelske navn som Oslo Science City og OsloMet. Butikkene har ikke salg, der er det «sale» overalt. 
Men i Rikspoddens studio har Halvor Hegtun og Annette Groth funnet hverandre i en felles kjepphest: Stå imot engelsk språkinfiltrering! – Brottsjøer av engelsk skyller inn i det norske språk, sier Halvor Hegtun, årets vinner av Riksmålsforbundets gullpenn. Men han håper på en motbølge og bevisstgjøring. – Bruk det norske ordforrådet i hele sin bredde!

Årets gullpenn til felts mot «norwenglish»: Halvor Hegtun i samtale med Annette Groth

Boken hans er på nesten 2000 sider, veier 2,5 kilo og er trykt i 70 000 eksemplarer. Og hva handler salgssuksessen om? Jo, etymologi – læren om ordenes opphav! 
Forfatteren Yann de Caprona har ikke engang norsk som sitt morsmål. – Jeg var den første til å bli forbauset, ler de Caprona da han forteller om hvordan det var å se "Norsk etymologisk ordbok" på bestselgerlisten. Han trekker frem flere årsaker til at boken ble en suksess. – Jeg ville komme med noe nytt. Derfor ble ordboken tematisk ordnet, og jeg fikk med mer om kulturhistorie og ordenes forbindelse til andre språk. Jeg syntes det ville være kjedelig å skrive en tradisjonell a til å-ordbok, forteller de Caprona (t.h. på bildet) i samtalen med Knut Lindh. Han tror at bokens suksess også skyldes nordmenns sterke språkinteresse, som henger sammen med språkmangfoldet vårt.
 – Men jeg har ikke fanget opp norske dialektforskjeller i boken. Jeg har konsentrert meg om slektskapet til andre språk, sier etymologen. Blant de mange ordene han tar opp, omtaler han et av dem som en etymologisk delikatesse og et prakteksempel: kalkun. Hvorfor? Hør episoden!

Etymolog med fortellerglede: Yann de Caprona om ordenes opprinnelse

Hvorfor irriterer mange seg over språkfeil? Det forteller Kristin Fridtun om i denne samtalen med Agnes Moxnes. Som språkforsker og forfatter ble Fridtun nysgjerrig på temaet, og resultatet ble en humørfylt akademisk analyse i boken «Kunsten å irritera seg over språkfeil». Underveis var det ikke småtterier hun fant, for de mest irritable kunne melde om både frysninger, brekninger spasmer, åndenød og hudplager ved synet av skrivefeil. Noen finner lindring i å klage i iltre innlegg, men iblant slår det tilbake. – Det er en lov som sier at alle tekster som handler om rettskrivning, vil ha minst én skrivefeil. Slik ser en ofte i diskusjonstrådene om språk, at når noen skal arrestere andre, så er det språkfeil i eget innlegg, forteller Fridtun.

Kristin Fridtun hos Agnes Moxnes: Kunsten å irritere seg over språkfeil

Kjell Arild Pollestad var så lite begeistret for bibeloversettelsen fra 2011 at han like godt oversatte hele Bibelen selv. Fem år tok oppgaven for den kjente forfatteren, oversetteren og tidligere pateren.  Pollestad ønsker ikke at Bibelen skal ha «tilnærmet samme språk som det man leser i avisen», men ivareta grunntekstenes poesi og dramatikk. Han vil heller ha «alle mine livs dager» enn «hele mitt liv». 
– Bibelen er et litterært verk med et meget spesielt språk, og minst en tredjedel er ren poesi. 2011-utgaven blir ofte så prosaisk. I Klagesangen blir for eksempel «alle Jerusalems jomfruer» til «jentene i Jerusalem». Og slik er det hele veien. Mitt mål var å lage et bibelspråk mye nærmere det hebraiske bibelspråket. De gamle jøder hadde sans for det sakrale språk, sier Pollestad i samtale med Stig Fossum om sin nye bibeloversettelse på Forlaget Press. Inspirasjon til arbeidet fikk Pollestad vel å merke i en riksmålsinstitusjon, nemlig Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som oppmuntret ham til å gå i gang med krafttaket.

Bibeloversetter Kjell Arild Pollestad: Tro mot grunntekstenes poesi og billedspråk

Velle_Choi

Meningers mot, eller oppkjeftige unge menn? Døm selv! Sjefredaktør Danby Choi i subjekt.no og Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets Ungdom, er blant de klareste – og for noen de mest kontroversielle – stemmene i samfunnsdebatten. Hva mener de om norsk språk, synkende lesing, litteratur og kultur generelt? Hvilke tre ting er det første de ville gjøre hvis de ble kulturminister? Møt Danby Choi og Simen Velle i samtale med Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg i Rikspodden.

Meningers mot eller bare frekke unge menn? Danby Choi og Simen Velle i studio

Den drevne debattlederen i Dagsnytt 18 vil at flere skal ta ordet og gir tips i den nye selvhjelpsboken «Vinn diskusjonen» – enten det dreier seg om hverdagslig småprat i lunsjen eller argumentasjon i politiske møter. Men det handler ikke om «å gruse» motstanderen. – Å vinne en diskusjon kommer an på hva man vil oppnå med den. Å vinne en diskusjon kan også være å lære noe nytt, å kunne se en sak fra flere sider, sier Sollund, som også viser hvordan man kan vinne over egen sjenanse og usikkerhet i samtaler.

Sigrid Sollund og Stig Fossum om debatteknikk og samtalekunst

– På det verste kunne jeg bruke en hel dag på kun tre verselinjer, sier Erik Ringen i denne samtalen med Agnes Moxnes om sin oversettelse av Dantes «Den guddommelige komedie». Oversettelses-maratonen av det berømte italienske verket ble i høst hedret med Thorleif Dahls pris og omtalt som en dikterisk oversetterbragd. Som juryen skrev: «Mang en gjendikter før Erik Ringen har forsøkt, men ingen har gjort «Den guddommelige komedie» fra 1300-tallet om til mer lettleste norske verk.» 
I denne episoden forteller prisvinneren om de mange språklige utfordringene ved å gi noen av verdenslitteraturens ypperste tekster norsk språkdrakt.

«En dikterisk oversetterbragd»: Møte med Erik Ringen

I 16 år har Thea Selliaas Thorsen arbeidet med å oversette «Metamorfoser» av den romerske dikteren Ovid. Hennes oversettelse fra latin av mesterverket – for første gang på norsk – har høstet ovasjoner og nylig også Kritikerprisen. Ingenting tilsa at hun som ung skulle falle så pladask for Ovid, et av litteraturhistoriens største navn, forteller hun i denne samtalen med Agnes Moxnes.
– Jeg er fra Tomter i Indre Østfold og hadde ikke engang latin på videregående, sier hun og ler. – Ennå husker jeg den dagen da jeg oppdaget Heroides – Heltinnebrev. Jeg kunne ikke tro at det hadde vært en poet i antikken som gjenfortalte hele litteraturhistorien fra Homer til Vergil på en helt ny måte – gjennom kvinneperspektivet, forteller Thea Selliaas Thorsen entusiastisk.
«Metamorfoser» er et epos i versemålet heksameter, og hun valgte riksmål til oversettelsen. – Dialekten min er fra Indre Østfold, men jeg har lagt meg til et riksmålsaktig språk når jeg skriver, forklarer hun. Eposet er en opphøyd og høytidelig sjanger hvor riksmålet passer veldig godt. 


Thea Selliaas Thorsen: Fant sin lidenskap i et 2000 år gammelt forfatterskap

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok Aldri bedre var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier Alexander Kielland Krag. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk. Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå.


Alexander Kielland Krag skyr «liksom-kult» språk i ungdomsbøker

Ikke bare forklarer Sidsel Wold i et nøtteskall de tragiske Midtøsten-konfliktene i denne samtalen med studiovert Annette Groth. Hun forteller også om veien frem til å bli NRKs kunnskapsrike og innsiktsfulle stemme fra denne kruttønnen av en region. Og den veien begynte med hennes interesse for historie og dernest oppdagelsen av språk som døråpner. 
– Å lære et nytt språk er som en nøkkel til et skattkammer, forteller Wold, som lærte seg hebraisk som ung, dernest arabisk og etter hvert tyrkisk. For tiden har korrespondenten permisjon for å skrive bok, men mye tid går med til å chatte med gamle venner og kontakter både i Israel, Gaza og Iran. – «Fikseren» min i Gaza har jeg kjent i 20 år, og nå sulter familien hans. Å se Gaza ligge i grus nå, er fortvilende. Det eneste jeg kan gjenkjenne der, er solnedgangen, sier Wold. Hver morgen tenker hun på vennene der nede når hun selv her hjemme kan ta seg en dusj og åpne et velfylt kjøleskap. – Hvordan håndterer man det? Jeg vender alltid tilbake til det samme; at verden er urettferdig, og at vi har trukket vinnerloddet, sier Wold.
Konfliktene i Midtøsten er kompliserte, og Sidsel Wold har alltid anstrengt seg for å forklare dem med en språkbruk som folk flest forstår. Formidlingsevnen hennes ble hedret med Riksmålsforbundets TV-pris i fjor. – Mitt språk er jo muntlig, og lytterne og seerne kan ikke høre setningen om igjen, så jeg har bare én sjanse til å komme frem med budskapet. Da må formuleringene være enkle og gode, sier riksmålsprisvinneren. Hun styrer derfor unna både fremmedord og moteord, som for eksempel «paradigmeskifte», «mulighetsrom» og «læringspunkter» – snublesteiner som hun kaller dem


Sidsel Wold: – Verden er urettferdig, og vi har trukket vinnerloddet

– Siden jeg allerede har skrevet om overgrep, heroin og selvmord, tenkte jeg at jeg kunne høyne det med et drap i neste bok, sier Maria Kjos Fonn (t.v.) i samtale med programleder Ann-Rita Baade. Mer vil hun ikke røpe om neste bok ennå. Desto mer åpen er hun om sitt kritikerroste forfatterskap til nå, om de mørke oppvekstromanene "Kinderwhore "og "Heroin chic" med sine slående formuleringer og gripende skildringer, samt fjorårets riksmålsprisvinner "Margaret er du i sorg". Selv mener Kjos Fonn at det prisbelønnede språket i bøkene hennes er en blanding av bevisst og ubevisst ordvalg. – Mye kommer på intuisjon og faller naturlig, på samme måte som å danse eller noe slikt. Det har noe med språklig musikalitet å gjøre, tror Kjos Fonn og forteller at hun arbeidet mye med formuleringene i siste bok. – Det kler karakteren å være kontrollert og presis i språket. I "Kinderwhore", som handler om en jente som er helt ute å kjøre, var språket mye mer en rant. Der følte jeg at ordet «knulle» måtte med mange ganger, men slik er det ikke i "Margaret er du i sorg". Der er det mer eufemismer. 

Maria Kjos Fonn, riksmålsprisvinner med finstemt instrument

Kjell Terje Ringdal (til venstre) er en av landets fremste eksperter på kommunikasjon og særlig retorikk. I denne episoden analyserer han ikke bare politisk kommunikasjon, med alt fra Jens Stoltenbergs tilbakekomst som en slags «frelser» til Donald Trumps populisme.  Ringdal gir også tips for hvordan folk flest kan holde taler som fenger. – Skal vi snakke til venner som fyller år, eller holde tale i en begravelse, så må vi lete frem noe som påkaller hjertebank. Hvilke minner har du om din beste venn, hva følte dere da det var sammen på den fisketuren, hvilken musikk hørte dere på, hva var refrenget på den låten som gjorde at jeg falt for den jeg fridde til? En retorisk struktur som alltid fungerer i en tale, er bygget rundt før, nå og fremtid, forklarer Ringdal i denne samtalen med Stig Fossum.

Kjell Terje Ringdal om talekunst: Påkall hjertebanken!

– Helt overveldende, sier Hilde Hagerup om mottagelsen av sin bok «Du eneste», som i tillegg til kritikerros fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris og deretter Brageprisen. Romanen er kategorisert som ungdomslitteratur, men mange mener at den er vel så relevant for voksne. «Du eneste» er en fiksjonalisering basert på en sann historie. Gunvor Hofmo var 19 år og en kommende forfatter da hun i 1940 møtte Ruth Maier, en jødisk flyktning fra Wien og en tvillingsjel. Det forelskede paret ble brått adskilt to år senere da Ruth ble arrestert, deportert til Auschwitz og gasset i hjel. For Gunvor ble livet snudd opp ned av tragedien. Hun slet psykisk år etter år, men ble like fullt en av våre fremste lyrikere med en rekke utmerkelser, deriblant Riksmålsprisen. 
I denne samtalen med Taran Bjørnstad (t.v.) forteller Hagerup om hvordan boken ble til og gleden over all den uventede oppmerksomheten den har fått. – Fortellingen er hjerteskjærende og brutal, men det er også en rørende historie om ung, skeiv kjærlighet, sier Hagerup.  (Foto: Stig Michaelsen; innfelt bilde: Arkivverket)

Rikspodden

Pinned to spotlight

Popular tracks