Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født.

«Dagene» er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp.

Opptaket er gjort av Julie Stokkendal.

Julie Stokkendal leser fra romanen «Dagene»

En ettermiddag savna du noen som kunne se deg som den du ville være, ei som ville høre på alle de små historiene dine, og så fant du Marianne, som også fortalte deg noen av sine historier før hun krøyp opp i senga di og ble der med deg det meste av våren. En vinterdag dro du til legen, og da du var hjemme igjen hadde du kreft, og selv om alle de små historiene plutselig ble ubetydelige, så ville du ikke fortelle om kreften heller, for du ville jo ikke være en som har kreft.

Det stemmer ikke er ei fortelling om å se verdien av seg selv i andre, om aldri helt å nå fram dit man vil, og om hvor slitsomt det kan være å tråkke aleine gjennom sine egne tanker.

Eivind Grip Fjær leser fra romanen «Det stemmer ikke»

I «25. september-diktene» samler Joakim Kjørsvik et utvalg av enkle, inderlige og ofte humoristiske kjærlighetsdikt han har skrevet til sin kone. Gjennom stadig nye, lekne, entusiastiske og overraskende måter å beskrive forelskelse og kjærlighet, skriver Joakim Kjørsvik frem en storslagen kjærlighetserklæring, og et bidrag til en fornying av moderne kjærlighetspoesi.

Joakim Kjørsvik leser fra «25. september-diktene»

For den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim går det meste i oppløsning mot slutten av livet. Det kroppslige forfallet fanger og isolerer. Selv om samlivet med kjæresten Javiér kan være krevende, er det først og fremst livsbejaende. Birgitte reflekterer kompromissløst, tidvis vittig, tidvis sårt, over livets vondeste øyeblikk og sine erfaringer med tap, sorg og savn i en verden som fremstår mer og mer fremmed for henne.

«Øyeblikk for evigheten» er en øm, bitter og morsom roman om kjærligheten, døden og tilværelsens ensomhet.

Kjersti Anfinnsen leser fra «Øyeblikk for evigheten»

Mystiske krefter trekker pensjonisten Tatjana til en sær og fremmed verden, der menneskene lever i pakt med uforutsigbare åndevesener. Tatjana ankommer et samfunn i skyggen av et fallent storrike og allierer seg med en lokal fisker. Sammen legger de ut på en kontinentomspennende reise for å finne veien hjem.

«Jordverv» er fantasy for voksne og romandebuten til Simen B. Hagerup. Boka er en eventyrlig opprinnelseshistorie og en fortelling om tap – velskrevet, morsom og høytsvevende.

Simen B. Hagerup leser fra «Jordverv»

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner – alle kjenner de på utenforskap.

Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Majken van Bruggen leser fra «Utskudd»

Forholdet med Malin tar slutt, og bruddet setter i gang en kaskade av minner hos Johan. Han minnes barndommen på gården utenfor Göteborg, den døde moren, familien, forelskelser, og tiden som student i Oslo. Hvem er han, og hvem kunne han ha blitt? Går det an å opprettholde relasjoner til andre når man ikke klarer å holde orden på sitt eget liv? 

«Februar» er en fri, assosiativ fortelling om savn, sorg og kjærlighet.

Johan Lindvall leser fra «Februar»

«Refrenger» består av en rekke essays som kretser om sanger og stemmer, lytting og litteratur, identitet og biografi. Pedro Carmona-Alvarez skriver om sin egen familie, om deres flyktninghistorie, og om hvordan musikk og nostalgi utvider og sementerer kollektiv og individuell hukommelse. Her utforskes barnesangenes univers via søvnfigurer og historie, og amerikansk sangtradisjon via sangere som Mercedes Sosa, Bob Dylan, Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Litteraturens dannende kvaliteter diskuteres via møter med Simone Weil, Alejandra Pizarnik, Anne Carson, Medusa, Roberto Bolaño, Gabriel García Márquez.

«Refrenger» er en bok om ekkoer og gjenklanger, hukommelse, død, vold og historie.

Pedro Carmona-Alvarez leser fra essaysamlingen «Refrenger»

Diktene i «Grovt øye» er preget av språklig minimalisme, noen steder på grensen til det ikke-semantiske. I det som framstår som et skadet språk fortelles en mørk, og kanskje vakker, historie. Det dreier seg blant annet om sex, kroppslig oppløsning, mareritt, menneskelig skjørhet, et mulig dødsfall og om en potensielt ny skjønnhet.

Dette opptaket er gjort av Olav R. Øyehaug.
Diktsamlingen «Grovt øye» ble utgitt i 2013

Vemund Solheim Ådland leser fra diktsamlingen «Grovt øye»

Poesifestivalen Kolon +1 ble arrangert tirsdag 5. november på Godthåb på Grønland i Oslo.

Kolon +1 er en liten poesifestival hvor årets Kolon-poeter
får ta med seg hver sin gjestepoet, fritt valgt av alle verdens poeter. Programmet for årets festival så slik ut:

Cecilie Løveid
Tone Hødnebø
Steinar Opstad
Ingvild Lothe
Jørn H Sværen

Gjester!
Øyvind Berg
Casper André Lugg
Ulf Karl Olov Nilsson (sv)
Sofie Isager Ahl (dk)
Anna Axfors (sv)

Ulf Karl Olov Nilsson (UKON) leser på Poesifestivalen Kolon +1

«Presens Maskin» handlar om Anna og Laura. Dei er mor og dotter, og idet verda eit overraskande sekund deler seg i to parallelle univers ein gong på 90-talet, blir dei fanga i kvar sin del. Tjueein år seinare har livet gått vidare som om ingenting har skjedd, men i dei to kvinnene sine liv er det noko som ikkje stemmer.

«Presens Maskin» er ein kjærleiksroman om livets ubotelege einsemd. Om uante konsekvensar av feillesingar, om fåkunne og undring, om merkelege lys på himmelen, strandsniper, barn, språkets indre, uforståelege pianostykke, og ikkje minst, om menneske i relasjon til andre menneske.

Gunnhild Øyehaug leser fra romanen «Presens Maskin»

Poesifestivalen Kolon +1 ble arrangert tirsdag 5. november 2019 på Godthåb på Grønland i Oslo.

Kolon +1 er en liten poesifestival hvor årets Kolon-poeter
får ta med seg hver sin gjestepoet, fritt valgt av alle verdens poeter. Programmet for årets festival så slik ut:

Cecilie Løveid
Tone Hødnebø
Steinar Opstad
Ingvild Lothe
Jørn H Sværen

Gjester:
Øyvind Berg
Casper André Lugg
Ulf Karl Olov Nilsson (sv)
Sofie Isager Ahl (dk)
Anna Axfors (sv)

Øyvind Berg leser på Poesifestivalen Kolon +1

Sofie Isager Ahl leser på Poesifestivalen Kolon +1

Liv Indrebø vil ha sin eigen plass og vere eit praktisk menneske. Ho kjøper eit avsidesliggande småbruk for å jobbe utandørs og gjere ny nytte av dei gamle husa. På museet strevar ho med å tru på orda ho er tilsett for å produsere. Draumen om kroppsarbeid og nytteverdi er sterkare i ho enn i kjærasten Svein, ein populær fysioterapeut som bur i byggefeltet i Avdalen sentrum. På jonsok kjem amerikanske slektningar av for lengst utvandra nordmenn på besøk, og folk samlar seg på bygdetunet. Bålet brenn. Men er Liv i ferd med å miste klarsynet i sitt inderlege forsøk på å klare seg sjølv?

«Eit praktisk menneske» er ein roman om å ikkje gro att i eit landskap perfekt for konservering. Historia finst på trygg avstand, men kva med livet i praksis? Kan ei kvinne aleine klare å forvandle kaos til orden? Og korleis elske noko ein ikkje treng?

Dette opptaket er gjort av Kjersti Rorgemoen.

Kjersti Rorgemoen leser fra romanen «Eit praktisk menneske»

«Været og uvirksomheten» handler om Ådne.

Ådne er en enkel mann og av og til et medmenneske. Han lever her
og nå og er i en alder mellom 42 og 47 år. Ådne tror han kommer
fra Oslo, i hvert fall svarer han det hvis noen spør. Ådne har kontakt
med vennene Petter og Tor, og sønnen, men som regel er han
alene, med seg og sitt, i det været som måtte oppstå fra dag til dag.

Fatou Åsbakk leser fra romanen «Været og uvirksomheten»

Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss?

«Jeg vil våkne til verden» griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Karoline Brændjord leser fra diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden»

Ceclie Løveid leser fra sitt bidrag «Tenker hun kanskje hav tenker
han» i antologien  Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Cecilie Løveid i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020.

Om boken:
12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020.

Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle.

Forfatterne som bidrar i antologien:
Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Ceclie Løveid leser fra sin tekst i antologien  Logg 12. mars–1. mai 2020

Karoline Brændjord leser sitt dikt «Til ungdommen» i antologien  Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Karoline Brændjord i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020.

Om boken:
12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020.

Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle.

Forfatterne som bidrar i antologien:
Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Karoline Brændjord leser sitt dikt i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020

Gunnhild Øyehaug leser fra sin tekst «LUFTDAGBOK» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Gunnhild Øyehaug i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020.

Om boken:
12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020.

Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle.

Forfatterne som bidrar i antologien:
Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Gunnhild Øyehaug leser fra sin tekst i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020

Pedro Carmona-Alvarez leser fra sin tekst «Kjøpesenteret» i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020 - Litteratur fra en pandemi. Opptaket er gjort av Pedro Carmona-Alvarez i forbindelse med en digital lansering av boken 15. desember 2020.

Om boken:
12. mars 2020 ble store deler av Norge stengt. Kolon forlag ønsket å dokumentere deler av virkningene av covid-19-viruset gjennom å undersøke hva Kolons forfattere skrev og tenkte på under det som for tiden er kjent som «koronapandemiens første fase» – for nåtiden og ettertiden. Alle forlagets forfattere ble invitert til å levere et skjønn- eller saklitterært bidrag til en antologi med arbeidstittelen Logg 12. mars–1. mai 2020.

Bidragene i antologien er høyst ulike og spenner fra dagboknotater, via noveller og romanutdrag til dikt-parodier, essays og science fiction. Graden av korona-relevans varierer sterkt, fra høyst dystre betraktninger over virusets effekt til tekster der pandemien tilsynelatende ikke har noen rolle.

Forfatterne som bidrar i antologien:
Kjersti Anfinnsen, Line Berg, Thomas Marco Blatt, Bjørn Bottolvs, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Jørgen Gunnerud, Henning Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Finn Iunker, Cecilie Løveid, Kari Løvaas, Sonja Nyegaard, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Fatou Åsbakk.

Pedro Carmona-Alvarez leser fra sin tekst i antologien Logg 12. mars–1. mai 2020

Utdrag fra lydboka «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt», lest av forfatter Ingvild Lothe.

Om boka:
Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.

«Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.

Ingvild Lothe: «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt»

Utdrag fra lydboka «Det gule bladet, den svarte pupillen», lest av forfatter Katrine Heiberg.

Om boka:
«Det gule bladet, den svarte pupillen» er en samling dikt om språk og ensomhet, fellesskap og frihet. Gjennomgående reflekterer diktene over hvor frie vi egentlig er når vi trer inn i språket eller velger en livsvei. Forholdet mellom avsondrethet og fellesskapsfølelse tematiseres og formuleres på ulike måter, i et språk som forener bilde og tanke, poetisk lek og meningsdannelse.

Heibergs dikt veksler mellom bortvendthet og henvendelse, og balanserer mellom strenghet og følelse, villskap og sårbarhet. Det lyriske jeg-et er hengitt til verden, men i beskrivelsene av verden finnes en lengsel etter noe annet, og en egenrådig vilje som krever konfrontasjon, lidenskap og ærlighet.

Katrine Heiberg: «Det gule bladet, den svarte pupillen»

Utdrag fra lydboka «Nytte og utførte gjerninger», lest av forfatter Tone Hødnebø.

Om boka:
«Substantivet kom før verbet,» skriver Tone Hødnebø i et dikt, og forsøker å huske hvordan språket tar styringen over bevisstheten. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt - og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. Noe er for bestandig, og noe er flyktige historier. Men hva skjer når man husker feil, kronologien byttes om på, og diktene skrives baklengs? Et annet spørsmål er om det er mest overflod av setninger eller tall. I disse diktene skriver Hødnebø fram en personlig erkjennelse av at det som er mistet eller glemt, finnes langt inne i mørket.

Tone Hødnebø: «Nytte og utførte gjerninger»

Utdrag fra lydboka «En varig lengsel», lest av forfatter Steinar Opstad.

Om boka:
Diktene i «En varig lengsel» viderefører motiver og temaer fra Steinar Opstads tidligere diktsamlinger samtidig som de etablerer nye linjer – ikke minst er kjærlighetstemaet denne gangen blitt tydeligere. Diktene handler mye om forholdet mellom selvoppholdelse og lengsel: Kan lengselen – etter et du, et felleskap, en gudsinstans – bli så stor at den blir destruktiv for jeget? Opstad fører en nærkamp med de nedarvede religiøse kategoriene og imøtegår dem med kritikk, tenkning og myteskaping. «En varig lengsel» er en diktsamling som forener det lyriske og episke, og her fins dikt i ulike formater: lengre prosalyriske dikt, konsentrerte poetiske fragmenter og dikt som vil uttrykke tanken mer direkte.

Steinar Opstad: «En varig lengsel»

Utdrag fra lydboka «Min døde hund», lest av forfatter Joakim Kjørsvik.

Om boka:
I en støvete bakgate i Casablanca, snubler forfatteren Joakim Kjørsvik over en valp til salgs. De kaller den Nana. Tre år seinere dør hunden i en annen bakgate, på Sagene i Oslo. Hundens død treffer forfatteren overraskende hardt. Dette blir utgangspunktet for en nær og sår diktsamling, hvor minner, myter, reiseskildring, sorgnotater og kjærlighetsbeskrivelser flettes inn i hverandre. «Min døde hund» er en gravstein over dette dyret, Nana, en blindpassasjer i menneskets ømhet.

Joakim Kjørsvik: «Min døde hund»

Utdrag fra lydboka «Etterlatt» av Paul Celan, lest av gjendikter Øyvind Berg.

Om boka:
Paul Celan er en av 1900-tallets mest sentrale forfattere. Etter holocaust unngikk han å estetisere lidelsen, og skapte en lysende, konsentrert poesi som alltid står i det fremmedes tegn: Celan så på diktene som flaskepost, en type post som sjelden når fram til et lesende menneske.

Disse uforutsigelige diktene har likevel nådd hundretusener - med sin skjønnhet og sin følelsestyngde - alt satt i scene av et opprørt intellekt. Celans dikt framstår fremdeles som uovertrufne språklige nyskapninger.

Paul Celan: «Etterlatt»

Utdrag fra lydboka «Vandreutstillinger», lest av forfatter Cecilie Løveid.

Om boka:
«Vandreutstillinger» er en samling dikt om kunst og kunstnere, deres liv eller verker. Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie. 

Diktene i «Vandreutstillinger» omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramović, Jan Groth og John Donne. 

Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå.

Boka ble tildelt Brageprisen 2017 og Kritikerprisen 2017.

Cecilie Løveid: «Vandreutstillinger»

Utdrag fra lydboka «En riktig stygg bok» av Einar Stenseng, lest av Petronella Barker.

Om boka:
«En riktig stygg bok» er en satirisk fortelling om et trist ekteskap, skildret med distanse og mørk humor. Bokas mannlige hovedperson har tvilsom moral, forfatterambisjoner, overdreven selvfølelse og er muligens en innbilt kulturmann. Hans kone er deprimert og bedratt, og jobber i Tibet-komitéen. De lever et moderne hundeliv og fellesskapet dem imellom begrenser seg til eksessiv vindrikking, måltider og taus likegyldighet.

Romanen beskriver kjærlighetens ensomhet og menneskenes evige dårskap, på en måte som kan få latteren over det tragikomiske og de avskyvekkende handlingene til å sette seg fast i halsen.

Einar Stenseng: «En riktig stygg bok»

utdrag fra lydboka «Været og uvirksomheten» av Fatou Åsbakk, lest av Gard Skagestad.

Om boka:
«Været og uvirksomheten» handler om Ådne.

Ådne er en enkel mann og av og til et medmenneske. Han lever her og nå og er i en alder mellom 42 og 47 år. Ådne tror han kommer fra Oslo, i hvert fall svarer han det hvis noen spør. Ådne har kontakt med vennene Petter og Tor, og sønnen, men som regel er han alene, med seg og sitt, i det været som måtte oppstå fra dag til dag.

Fatou Åsbakk: «Været og uvirksomheten»

Utdrag frå lydboka «Vonde blomar» av Gunnhild Øyehaug, lese av Silje Breivik.

Om boka:
Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga «Vonde blomar». Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død?

«Vonde blomar» handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

Gunnhild Øyehaug: «Vonde blomar»

Utdrag frå lydboka «Eit praktisk menneske» av Kjersti Rorgemoen, lese av Marie Blokhus.

Om boka:
Liv Indrebø vil ha sin eigen plass og vere eit praktisk menneske. Ho kjøper eit avsidesliggande småbruk for å jobbe utandørs og gjere ny nytte av dei gamle husa. På museet strevar ho med å tru på orda ho er tilsett for å produsere. Draumen om kroppsarbeid og nytteverdi er sterkare i ho enn i kjærasten Svein, ein populær fysioterapeut som bur i byggefeltet i Avdalen sentrum. På jonsok kjem amerikanske slektningar av for lengst utvandra nordmenn på besøk, og folk samlar seg på bygdetunet. Bålet brenn. Men er Liv i ferd med å miste klarsynet i sitt inderlege forsøk på å klare seg sjølv?

«Eit praktisk menneske» er ein fortetta og konsis roman om å ikkje gro att i eit landskap perfekt for konservering. Historia finst på trygg avstand, men kva med livet i praksis? Kan ei kvinne aleine klare å forvandle kaos til orden? Og korleis elske noko ein ikkje treng?

Kjersti Rorgemoen: «Eit praktisk menneske»

Utdrag fra lydboka «De siste kjærtegn» av Kjersti Anfinnsen, lest av Gisken Armand.

Om boka:
Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker hun å forsones med livet, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir ikke Birgitte opp å realisere drømmen om kjærligheten.

«De siste kjærtegn» er en øm, bitter og overraskende morsom roman om tilværelsens ensomhet, kjærligheten og døden.

Kjersti Anfinnsen: «De siste kjærtegn»

Kolon forlag - podkast for ny litteratur presenterer forlagets skjønnlitterære forfattere som leser fra sine bøker, i opptak fra studio eller fra et arrangement. Innimellom presenteres også forfattere fra andre forlag.

Kolon forlag er et skjønnlitterært forlag som utgir nyskrevne romaner, noveller, dikt, gjendiktninger, skuespill, essays og antologier.

Kolon forlag ble stiftet i 1995 og er et selvstendig forlag i Gyldendal Norsk Forlag.

Kolon forlag - podkast for ny litteratur

Popular tracks