Kan tidevannet gjøre at det blir jordskjelv? Og er egentlig rikinger smartere enn andre? Forskningspodden er laget av Anne Synnevåg og Bjørnar Kjensli i forskning.no sitt studio. (Illustrasjon: Töchter Jaroslaws des Weisen, Ghirlandajo, Wikimedia Commons)

Forskningspodden #39: Jordskjelv og månen, vikinger i Kyiv og ikke så smarte rikinger

Fikk Anders Tegnell rett likevel? Kan Mozarts musikk lindre epilepsi? Og hva har det å si at gutter får dårligere karakterer enn jenter? Forskningspodden er spilt inn i forskning.no sitt studio. Programledere er Anne Synnevåg og Bjørnar Kjensli.

Forskningspodden #40: Tegnell, Mozart og gutters dårlige karakterer

Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? Hvordan kan voldtekt forebygges? 

Hør historiker Trine Rogg Korsvik fortelle om det omstridte lovforslaget som gjorde aktivisten Ragna Nilsen til en persona non grata i kvinnebevegelsen på 1890-tallet, før vi spoler frem til samtidens debatt om samtykkelov med forsker Anne Bitsch og professor i kriminologi May-Len Skilbrei.

#23 – Fra piskestraff til samtykkelov? Forebygging av voldtekt

Klasseforskning har gjort et comeback de siste årene, mener sosiolog Jørn Ljunggren ved Oslo MET. Han gjorde i 2016 og 2017 feltarbeid som elektriker på byggeplasser i Oslo og omegn og er ukas gjest i denne episoden av Kjønnsavdelingen, en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no.
 
Hvilke erfaringer gjorde Ljunggren i felten? Og hvordan har arbeiderklassen endret seg siden industrimannens gullalder i etterkigstiden?

#24 – Arbeiderklassemannen: Svalestup eller comeback?

Jo lenger ut på bygda du kommer, desto mer mistrives jentene. Hvorfor er det sånn? spør programlederne i denne episoden. 

Hør Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen, som har forsket på ungdomslivet på bygda, forklare hvorfor så mange jenter mistrives i distriktene.  I sin rapport Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge som kom ut i 2021, går forskerne mot den vanlige antakelsen om at jenter først og fremst forlater bygda for å ta utdanning i byen. I intervjuet gir de sin forklaring på den skjeve kjønnsbalansen i distriktene.

#25 – Jenteflukt: Derfor forlater de bygda

Hvor trykker skoen for dagens menn? spør programlederne i den 26. episoden av Kjønnsavdelingen om Mannsutvalget, et offentlig utvalg utnevnt av regjeringen 26. august 2022. 

Hør utvalgsleder Klaus Jervel presentere utvalgets mandat, og forklare hvorfor han mener at vi trenger større fokus på menns likestillingsutfordringer i Norge. Deretter kommer et intervju med Liza Reisel. Som den eneste aktive forskeren i Mannsutvalget har hun forsket på kjønn, utdanning og overgangen til arbeidslivet.

#26 – Mannsutvalget

Kan reproduktive teknologier bøte på problemer knyttet til fallende fødselsrater? Og bør staten ta større ansvar for å gjøre disse teknologiene tilgjengelige for hvermannsen? spør programlederne i denne episoden.

Dagens gjest er forsker på reproduksjon, Kristin Engh Førde, som har skrevet doktorgrad om surrogati i India. Hør henne snakke om markedet for transnasjonal surrogati, og hennes nye prosjekt om nedfrysning av egg. 

I episoden forteller hun også hvordan feminister har forholdt seg til nye reproduktive teknologier som IVF og surrogati, og de sosiale og politiske mekanismene som bestemmer hvem som skal ha tilgang til disse teknologiene.

#27 – Surrogati for et bærekraftig samfunn?

Hvordan kan gamere bruke avatarer for å iscenesette en identitet? spør programlederne i denne episoden. 

De har intervjuet gamingforsker Khalid Azam, som forteller hvorfor dataspill gikk fra å være forbundet med voksne menn og maskulinitet på 1960-tallet, til å noen tiår senere bli markedsført mot barn og gutter. 

"Nå gamer jentene!" var et hurrarop man hørte for en ti års tid siden, men siden 2016 har stadig flere jenter forlatt de digitale spillplattformene. I episoden foklarer Khalid hvorfor gaming har blitt mindre populært blant jentene.

#28 – Gaming: Et kjønnsdelt univers i endring

Kunstner, feminist, opprører – Aasta Hansteen var blant de første kvinnene som tok malerutdanning. Hun ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, og hun representerte Norge på verdensutstilling i Paris. Hun engasjerte seg i samfunnet langt utover forventningene man hadde til datidens kvinner, startet kvinneforeningen Nemesis. Men ble også karikert og latterliggjort. Hva gjør det med hvordan hun blir husket som kunstner? 

I episoden hører du kunsthistoriker Marit Paasche og Trine Rogg Korsvik, historiker og ansvarlig for kvinnehistorie.no. Programleder er Hanne Skogvang Stork. Les mer på kvinnehistorie.no. 

Kjønnsavdelingen er en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no, og eier og drifter kvinnehistorie.no. Denne sesongen handler om kvinner som forandret Norge og er støttet av Fritt Ord. 

Kilder:
Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist. Artikkel på kvinnehistorie.no, skrevet av Trine Rogg Korsvik. 
Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet, skrevet av Marit Paasche.
Dagbladet 7.11.1894. Frøken Asta Hansteen.
Bilde: Nasjonalgalleriet

#29- Aasta Hansteen: – Alt, som er revolusjonært og synes umulig, er jeg med på

Kvinnedagen har både samlet og splittet kvinnebevegelsen. I dag er fortsatt 8. mars preget av stort engasjement, politiske konflikter og tidvis turbulent organisering. Parolene og toget på kvinnedagen er på mange måter det viktigste symbolet for kvinnebevegelsen, og kampen om kvinnedagen var - og er - en kamp om definisjonsmakt. 
I denne episoden av Kjønnsavdelingen tar vi deg med på en historisk reise gjennom kvinnedagsmarkeringer i Norge – fra den første markeringen på et internasjonalt fredsmøte i 1915, via det kommunistiske husmorlaget på Odda i mellomkrigstiden, til det rekordstore toget i Oslo i 2014. 
I studio sitter journalist og sovjethistoriker Hilde Danielsen, og historiker Trine Rogg Korsvik, fagansvarlig for kvinnehistorie.no. Du hører også Yngvild Sørbye. Journalist i Kildens nyhetsmagasin, Hanne Skogvang Stork, er programleder.
Kjønnsavdelingen er en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no. Den nye sesongen handler om kvinner som forandret Norge, og er støttet av Fritt Ord.
Kilder:
100 år med kvinnedag (kjonnsforskning.no)
Kvinnedagen 8. mars (arbark.no)
Likestillingsloven 1978 (kvinnehistorie.no)
Boka «Da det personlige ble politisk». Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 70-tallet, redigert av Hilde Danielsen.

#30- Den internasjonale kvinnedagens historie: Kampen om 8. mars

Hva skal vi egentlig spise for å ta vare på miljø og klima? Kortreist? Økologisk? Vegetarmat? Det du skal få høre her er et opptak fra en debatt vi hadde under årets Forskningsdagene i september på Kulturhuset i Oslo. Debatten ledes av forskning.no-redaktør Nina Kristiansen og meg selv, redaksjonssjef Bjørnar Kjensli. Deltagerne i panelet er ernæringsforsker Birger Svihus, planteforsker Anne Kjersti Uhlen og klimaforsker Bob Van Oort.

Hva skal vi spise for å passe på miljøet og klimaet?

forskning.no er en nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter.
Her finner du podcasten vår.

Hva skal vi spise for å passe på miljøet og klimaet?

forskning.no

Related tracks