Psykologspesialistene Svein Øverland og Hans Andreas Knutsen snakker om beskyttelse mot psykisk sykdom i denne utgaven av Når Ulven kommer.

Når Ulven Kommer: Beskyttelse mot psykdom

Hva er å være på kanten? Hvor går grensa nå? Er Karlsson på taket nødvendig for oss?
Å leve det er å krenke. Eller å bli krenket?
Et kåseri om humor og festligheter, døråpnere og grenselause grensesettere.
Marianne Meløy har vært ansatt ved Trøndelag Teater siden 1996. Tidligere journalist i NRK P3. Fast kåsør i Norgesglasset på NRK P1. Sammen med Trygve Brøske (duoen ”Brøløy”) har hun bl.a. skrevet operaene Kibergodysséen og Kommentarfeltet, samt forestillingene Stemt og Bunnlinja. Men først og fremst er hun en konsekvent gledesspreder og humorist som aldri overser livets alvor og alltid pleier medmenneskelig varme.

Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Arrangementet fant sted 25. april 2021

Marianne Meløy: Det er i grenselandet det skjer

Fra Norge til Europa, Afrika og Midtøsten. Øst-Asia neste? Er forsvaret blitt grenseløst? Engasjerer vi oss for forsvaret av Norge, en fredeligere verden eller for USA? Hva skjer her hjemme – er vi på vei fra nei til stasjonering av allierte styrker og roterende nærvær til «omforente områder», med særskilte rettigheter for USA, eller til hva? Ingen vil lagre atomvåpen på norsk territorium i fredstid, men de inngår i planene for krise og krig og opprustningen har skutt fart. Grenseløst, det også. I bakgrunnen spøker Russland og det er ingen enkel nabo, men hva er klokt?
Sverre Lodgaard (f.1945) er seniorforsker og tidligere direktør (1997-2007) ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). I perioden 1992-1996 ledet han FNs Institutt for Nedrustningsforskning (UNIDIR). Lodgaard har vært medlem av Generalsekretærens Rådgivende Styre for Nedrustning (FN, 1992-1999), av den norske regjeringens Rådgivende Utvalg for Sikkerhet og Nedrustning (1972-1985; 1989-1992; 1998-2009), og av norske delegasjoner til internasjonale konferanser om rustningskontroll og nedrustning. Siste bøker: Nuclear disarmament and Non-Proliferation (2011), In the Wake of the Arab Spring (2013); Stable Nuclear Zero (2016).
Dette er et innslag i serien «Grenser. Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/
Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Arrangementet fant sted 25. mai 2021

Sverre Lodgaard: Det grenseløse forsvar

En folkefiende av Henrik Ibsen er et drama om økologi og økonomi. Dr. Stockmann avslørte en forurensningskilde i kystbyen der han bodde. Til tross for sin idealisme og prinsippfasthet klarte han imidlertid ikke å rydde opp. Hvorfor ble det ingen resultater av innsatsen?
Magne Nylenna er lege, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har lenge hatt en fascinasjon og interesse for Dr. Stockmann, og har skrevet om Dr. Stockmann og Dr. Snow, den britiske legen som også ble motarbeidet av myndighetene da han oppdaget at smittekilden for kolerautbruddet i London i 1854 var en offentlig vannpumpe.
Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann’er er noen helt andre enn vi tror?

Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

Magne Nylenna: Hvorfor lyktes ikke Dr. Stockmann?

Den ledende russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er satt på vann og brød i indre Sibir etter noen turbulente år. Politisk opposisjon til Putins regime blir stadig vanskeligere. Er det fortsatt håp om et politisk friere Russland med reel opposisjon?

Hvordan organiserer man seg og går man frem når man skal utfordre Putins stadig sterkere grep om makta i Russland? Vi har invitert professor og forfatter Geir Flikke og politiker Jette Christensen til en samtale om Alexey Navalny og andre russiske opposisjonspolitikere.
Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen.

Geir Flikke er professor på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (Universitetet i Oslo). Han har tidligere jobbet som ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva og som assisterende direktør og seinere seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Jette F. Christensen er statsviter og gikk nettopp ut av utenriks- og forsvarskomiteen og Europarådets parlamtarikerforsamling.

Scene: DIGS
Tid: Fredag 29. Oktober klokken 19:00

Arrangementet var en del av Sakprosafestivalen 2021

David mot Goliat: Russisk opposisjon - Med Geir Flikke og Jette Christensen

Konspirasjonsteorier ødelegger sosiale relasjoner, huler ut samfunnskritikken og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomheten fra viktige debatter, fører til at politisk engasjement kveles og avler hat og ekstremisme. Likevel lar vi oss fascinere av disse teoriene, og de dukker ofte opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter, dermed ser vi ikke klart nok hvor farlige de er.
Øyvind Strømmen er journalist og religionsviter. Han var en av de første som begynte å kartlegge islamfiendtlige bloggmiljøer. Fra forfatterskapet kan nevnes Det mørke nettet, Den sorte tråden, I hatets fotspor og Ungarn – en fortelling om Europa.

Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Øyvind Strømmen: Konspirasjonsteorier - Hvordan oppstår de, og hva er faren ved dem?

Maud Angelica Behn fikk hele Norge til å kjenne håp i det håpløse når hun holdt tale ved sin fars båre og fortalte at «det finnes alltid en utvei, selv om det ikke føles sånn».
I høst debuterer Maud Angelica som poet og illustratør med en vakker og gripende fortelling om en jente som strikker tråder av tårer. Tårer som kryper inn over alt og formørker det som engang var fint. Men så kommer det en hjelpende hånd. «Tråder av tårer» er en fortelling om håp for barn og voksne.
På Litteraturhuset 1. desember vil Maud Angelica snakke om boken, og tema sorg, men først og fremst om hvordan man kommer seg ut av sorg og vanskelige tider. Vi møter henne i samtale med Arve Juritzen.
Maud Angelica Behn (18) er elev ved Oslo by steinerskole hvor hun går på kunstlinjen. Med boken «Tråder av tårer» debuterer hun både som poet og illustratør.
For sin åpenhet om psykiske lidelser og selvmord ble Maud Angelica tildelt Akuttpsykiatriprisen for 2020. Magasinet Tara kåret henne til «Årets modigste kvinne» og hun har frontet en informasjonskampanje mot selvmord fra Helse vest. Hun er datter av prinsesse Märtha Louise og multikunstneren Ari Behn.

Foto: John Andreasen

Maud Angelica Behn: Tråder av tårer

Høsten 2020 ble Fagfornyelsen innført i det 13-årige skoleløpet. Intensjonene med de (for)nye(de) læreplanene er mange og ambisjonene høye: Det skal blant annet jobbes mer utforskende, mer tverrfaglig og mer i dybden. Hvordan går dette arbeidet etter halvannet år? Hvordan tolker og implementerer skolene i Trondheim de nye begrepene, temaene og arbeidsmåtene i fagfornyelsen, og hva er strategiene videre?
Dette er tema for neste frokostseminar i regi av Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Vi inviterer Yvonne Albrigtsen (lærer og lærerutdanner), Jannicke Akse (kommunalsjef skole) og Lars Kvendbø (rektor Hoeggen skole) til en samtale med Ove Østerlie, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning.

Fagfornyelsen i skolene i Trondheim. Hvor står vi, og hvor går vi?

Etter to utsettelser kan vi samles for en kveld og prate om det vi bryr oss om mest, Bymarka. Kveldens gjester er Gaute Myhre, Elise Djupedal, Rikard Ottesen, Morten Karlsen og Vidar Undebakke.

Litteraturhuset inviterer til en folkloristisk undersøkelse av Bymarka. Når ble Vårløypa etablert, hvorfor har den fargen gul? Hvorfor går vi bort fra fargemerkinga av løyper? Har det en sammenheng med nedgangen i IQ i befolkningen? Hvilken løype er den siste som blir kjørt på Skisporet.no? 
Hvem var Lagmann Lindboe, og hvem eier Lindboes hytte i dag? Hva er den lengste turen noen har gått i Bymarka på Strava? Og finnes det et oppkjørt skispor som leder en ut av Bymarka? Disse spørsmålene og en haug flere skal vi prøve å få svar på denne kvelden.

Kveldens samtaleleder er Ola Rønning. Rønning er først og fremst mye yngre enn du skulle tro. Han er også lidenskapelig opptatt av Bymarka og de små detaljene. Han er en mann av tusen spørsmål og en god del fascinerende og artige opplysninger. Dessuten er han innfødt i hjertet av den trønderske skiadelen.

Den store Bymarkaundersøkelsen med Ola Rønning m.flere

Teleskoper lar oss se bakover i tiden, nesten helt til universets begynnelse. Første juledag 2021 ble et nytt romteleskop sendt opp i verdensrommet, James Webb Space Telescope. Dette er større og mer følsomt enn sin forgjenger Hubble Space Telescope. Foredraget gir en oversikt over dagens kunnskap om hvordan universet har utviklet seg fra starten fram til i dag. Hva er det vi er ganske sikre på ? Hvilke deler av universets historie har vi mindre sikker kunnskap om, og hvilke biter i dette puslespillet vil James Webb Space Telescope og andre planlagte nye teleskoper kunne fylle ut? Og sist, men ikke minst, finnes det noen grenser for hva det i det hele tatt er mulig å få kunnskap om?
Håkon Dahle er astrofysiker med forskningsbakgrunn fra institutter i USA, Canada, Frankrike, Danmark og fra Universitetet i Oslo. Hans forskning har i stor grad vært basert på bruk av bakkebaserte teleskoper som Nordisk Optisk Teleskop og romteleskoper som Hubble Space Telescope. Han skal jobbe med noen av de første observasjonene som vil bli gjort av James Webb Space Telescope sommeren 2022.
Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/
Sted: Sellanraa

Håkon Dahle: Under stjernehimmelen

Den østerrikske forfatteren Stefan Zweig var den mest oversatte forfatteren i mellomkrigstiden og han etterlater seg et rikt og mangslungent forfatterskap. 
Sigmund Freud genierklærte forfatteren for hans dybdepsykologiske skildringer og Wiens borgerskap ble rystet over litterære avsløringer om egen dobbeltmoral. Som jøde forlot Zweig sitt hjemland allerede i 1934, da han begynte å ane nazistenes terror mot menneskeheten. Forfatteren forble i eksil fram til han valgte å avslutte sitt eget liv i Petrópolis 1942.
Den 28. februar gjester Maria Christine Nørstrud Reitan Litteraturhuset for å foredra om Stefan Zweig.
Med hovedvekt på erindringsromanen “Verden av i går”, utgitt posthumt 1942, vil foredraget ta for seg hvordan Stefan Zweigs paneuropeiske tankegods fremdeles er aktuelt i en tid hvor høyreekstremistiske retninger i økende grad vinner innpass.

Maria Christine Nørstrud Reitan (f. 1962) er lektor, halvt østerriksk og har lang undervisningserfaring i norsk og tysk, privat og offentlig.
Sted: Sellanraa

Stefan Zweig: Tilbakeskuende og aktuell

I årets første «Men er det bra?» har panelet valgt seg ut tre utgivelser fra høsten 2021 og våren 2022: Edel Maria Landsems «Andre og bedre historier» (2021), Erlend O. Nødtvedts «Mordet på Henrik Ibsen» (2021) og Asbjørn Stenmarks «Krill» (2022).
I Edel Maria Landsems novelledebut «Andre og bedre historier» møter vi flere kvinner med utbrytertrang, som manifesterer seg på forskjellig vis. Erlend O. Nødtvedts roman «Mordet på Henrik Ibsen» fortoner seg som en lek med litterære referanser, språk og stil, men lover først og fremst å ta for seg de avgjørende årene Henrik Ibsen var ansatt ved Det norske Theater i Bergen. «Krill» er Asbjørn Stenmarks første roman, som omhandler Krill, hans bestemor og deres absurde regler og rutiner.

Kveldens panel består av: Even Teistung, Hanna Malene Lindberg, Sofie Anker-Møller Damgaard og Magnus Selsås Fjogstad.
Even Teistung er redaktør i Bokvennen Litterær Avis og fast litteraturkritiker i Klassekampen.

Hanna Malene Lindberg er vitenskapelig assistent i nordisk litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim.

Sofie Anker-Møller Damgaard jobber som universitetslektor ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Hun har en Master of Arts (MA) i Comparative Literature og Politics fra Københavns Universitet.

Magnus Selsås Fjogstad er lektorstudent i nordisk litteratur ved NTNU og medlem av Radio Revolts litteraturprogram, Bokbaren.
Sted: Sellanraa

Men er det bra? Litteraturhusets kritiske panel

I fjor vedtok flertallet i bystyret at strippeklubber ikke skulle få skjenke alkohol. Tidligere i høst fikk strippebaren Dreams medhold av tingretten om at Trondheim kommune ikke kan nekte skjenkebevilling til strippeklubber. Bystyrets flertall vektla forhold som likestillingshensyn/diskriminering, trakassering, utnytting av sårbare mennesker, menneskehandel og byens profil og omdømme i sitt vedtak, men tingretten konkluderte med at vedtaket var ugyldig, og begrunnet det med at ulemper ved stripping ikke er et alkoholpolitisk argument.

Dette møtet skal ikke primært handle om juridiske tolkninger av den aktuelle saken, men om i hvilken grad det er behov for politiske målsettinger på dette feltet. Når blir i så fall virkningene så negative og alvorlige at lovverket bør tas i bruk? Den politiske venstresiden har tradisjon med å kreve forbud mot aktiviteter som bl.a. stripping, pornografi og prostitusjon. Dette er aktiviteter som kan ha negative effekter – direkte eller indirekte. Men hvor alvorlige bør virkningene være for at aktivitetene skal forbys? Og finnes det andre virkemidler som kan være mer hensiktsmessige enn anvendelse av lovverket?
Deltakere er:

Varaordfører Mona Berger (SV), som fremmet forslaget om at det ikke tillates skjenkebevilling for utesteder som fører stripping som underholdningskonsept.

Elin Marie Andreassen (gruppeleder for FrP), som har karakterisert kommunens forbudsforslag som misbruk av Alkoholloven.
Professor emerita, Agnes Bolsø, mest kjent som kjønnsforsker. Hun har skrevet om og debattert både pornografi og prostitusjon i en årrekke, og har forsøkt å nyansere debatten når den tenderer til å gå i vante spor.

Harry Arne Solberg vil lede samtalen mellom de tre.
Sted: Sellanraa

Striptease, porno, prostitusjon - Hva skal være lovlig og hva skal forbys?

Mary Midgley, Iris Murdoch, Gertrude Anscombe og Philippa Foot studerte samtidig ved Oxford under krigen, i en tid hvor de fleste av mennene hadde forlatt universitetet, som de i stor grad hadde for seg selv. Disse unike omstendighetene var avgjørende for at alle fire gikk videre til å bli suksessfulle filosofer og for at de klarte å utvikle sine egne originale filosofiske teorier, som stod i opposisjon til deres egen samtids filosofiske dogmer, skrev Midgley senere. De siste årene har det dukket opp flere forsøk som forsøker å lese denne gruppen filosofer, som ofte blir omtalt som krigstidskvartetten, som en filosofisk skole. Hvilke ideer forener denne filosofiske skolen? Og hva kan vi lære av denne historien med tanke på inkludering av kvinner i filosofi i dag?
Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU. Hun jobber med dyreetikk og bioetikk, og skriver en avhandling om genredigering av laks hvor tenkningen til Iris Murdoch står sentralt.

Hannah Winther: Da krigen åpnet for de kvinnelige filosofene

Er jeg bare «meg selv»? Eller har jeg en dypere identitet å falle tilbake på? Kan jeg klare å identifisere meg med menneskehetens og denne planetens ve og vel også lenge etter at min egen livsreise er over? Akkurat nå spiller vi hasard med vår egen identitet, med mye av dybden i oss selv. Når vi reduserer planetens sunnhet og mangfold, da reduserer vi oss selv.
Dette er spørsmål som opptar Jostein Gaarder i hans siste bok "Det er vi som er her nå. En livsfilosofi". Forfatteren leser fra boka og samtaler med Per Bjørn Foros.
Jostein Gaarder fikk sitt gjennombrudd som forfatter med "Kabalmysteriet" i 1990, som pekte fram mot seinere utgivelser som "Sofies verden" – solgt i 50 millioner eksemplarer – "Julemysteriet", "I et speil, i en gåte", "Vita brevis", "Sirkusdirektørens datter" og "Appelsinpiken". Også kjent for sin faglitterære produksjon, knyttet til religiøse, etiske og filosofiske temaer, men ikke minst for et sterkt engasjement for miljø og menneskerettigheter. Stiftet i 1997 Sofieprisen sammen med sin kone Siri Dannevig. Har selv mottatt en rekke litterære priser.

Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Foto: Celina Øier

Jostein Gaarder: Selvets grenser

Kveldens foredrag skal handle om «universets mest spektakulære oppfinnelse», som er undertittelen til Dag Hessens siste bok: Liv. Hvordan kunne livet oppstå av det nesten ubegripelige tilfeldighetsspillet som førte til at det ble liv nettopp på jorda? Er det virkelig like tilfeldig som at en tornado skulle passerer en søppelplass med alle komponenter til en Boeing 747, og ende opp med et funksjonelt fly, som astronomen Fred Hoyle sa det. Og hvor utbredt er livet i et uendelig univers? Boka er en bønn til oss alle om å være takknemlig for det vinnerloddet vi har trukket.
Dag Hessen er kjent for sin forskning innen økologi og evolusjon, og for i sitt engasjement i skjæringspunktet mellom biologi, filosofi og etikk. Han har fått en rekke priser: Norges forskningsråds formidlingspris (1998), Universitetet i Oslos formidlingspris (2008), Fritt Ords honnørpris (2010), Humanistprisen (2013). Av forfatterskapet kan nevnes: Darwins verden (1998), Egoisme (med Thomas Hylland Eriksen 1999), Gener, Gud og Gaia. Om tilfeldigheter og skjebne (2003), Genenes gåte (med Thore Lie, 2007), Natur – hva skal vi med den? (2008), Livet fra A til Å (2015), Vi – samarbeid fra celle til samfunn (2017).

Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Foto: Anne Valeur

Dag Hessen: Hva er livet - og hvor kommer det fra?

«Bilder fra det moderne» er en beretning om vår nære forhistorie, avgrenset til perioden fra mellomkrigstid fram til i dag. Det «faste» moderne var preget av kriser, krig og gjenreisning, som krevde samhold og nøysomhet, men også politisk styring og en sterk stat. Dette la grunnlaget for vekst og velstand, med tilhørende endringer i hverdag og samfunnsliv.
Trykket under autoriteter og styringsiver hadde sin pris. Et par tiår etter krigen kom omslaget, med ungdomsopprør og frigjøring, både politisk og personlig. Gamle verdier kom i drift; vi var framme ved det «flytende moderne». Frihet og selvutfoldelse var de nye trendene, fellesskapet kom i skyggen for individet.

Etter hvert skulle slitasjen melde seg, og en «ny fasthet» veltet inn over oss. Den ytret seg som et oppgjør med den såkalte snillismen, og omfattet strengere krav og mer kontroll i skole og arbeidsliv, tilstramming i jussen og mer overvåkning. Ikke minst ble mye overlatt til den enkelte, i form av mestrings- og prestasjonspress, noe som også har sin pris.
Vi møter Per Bjørn Foros i samtale med Dag Hoel.
Per Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU), der han underviste vordende lærere i pedagogikk og miljøfag. I offentlig debatt ytrer han seg om danning, miljøspørsmål og politiske temaer. Av forfatterskapet kan nevnes: Har vi råd til vekst? Om kappløpet mellom problem og løsninger (1996), Tid for besinnelse. Om krisen i det moderne (2003) og Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse (sammen med Arne Johan Vetlesen, 2012).

Dag Hoel er forfatter og filmskaper, kjent for bøker som Fred er ei det beste (2017) og I Hamsuns kalosjer, samt filmer som Trondheimsreisen (2018) og den rykende ferske nypremieren på Norge vårt Norge. Han fikk i 2008 Amandaprisen for beste norske dokumentar.

Sted: Sellanraa

Per Bjørn Foros: Bilder fra det moderne. Idéer og verdier i endring

Sommeren 2021 viste NIKUs arkeologiske rapport at det kanskje allikevel ikke var Klemenskirkeruinen som ble funnet ved Peter Egges plass. Etter dette har debatten tatt fyr. Kan det fortsatt være Hellig Olavs første hvilested som er funnet? Ville staten ha bevilget et betydelig pengebeløp til utstillinga dersom tvilen hadde blitt formidlet tidligere?

Debatt med middelalderarkeolog Øystein Ekroll, kunsthistoriker Margrethe C. Stang, utgravningsleder Anna Petersén og en representant fra Riksantikvaren, ledet av Øyvind André
Haram.

Arrangementet er en del av Stockmanndagene.

Stockmanndagene: Klemenskirkeruinen – skandale eller sensasjon?

Men er det bra? Familie og morsrolle

Nok en bokhøst er over oss, og i semesterets første “Men er det bra?” har panelet valgt ut bøker som kretser om familieliv, kjærlighet og historiefortelling. Hva er familien og morskjærligheten anno 2022, og hvordan skildres dens brokete relasjoner og posisjoner i samtidslitteraturen?

Dette diskuteres med utgangspunkt i de nyeste romanene til Trude Marstein og Vigdis Hjorth, «Egne barn» og «Femten år. Den revolusjonære våren», samt i Lisa Lies scenetekst «Mare».
Trude Marsteins «Egne barn» spiller videre på kjente strenger fra Marsteins forfatterskap: Hvem er vi i relasjon til de rundt oss, og hvordan navigerer vi de ulike versjonene av oss selv mellom dine, mine og våre barn og nye og gamle parkonstellasjoner?
Vigdis Hjorths «Femten år. Den revolusjonære våren» griper også inn i spørsmålet om relasjoner mellom foreldre og barn, og hva som skal til for å bryte ut av det etablerte narrativ fra barndommen og bli voksen.
Lisa Lies «Mare» griper tak i morskjærligheten som både en aktuell og historisk størrelse. Med utgangspunkt i eldre versjoner av Medea-myten undersøker denne sceneteksten hvordan kvinners posisjonsskift kan forklare endringer i morsrollen, og hva som skal til for å ende opp med å drepe sitt eget barn.
Litteraturhusets kritiske panel består av:
Hanna Malene Lindberg er universitetslektor i nordisk og allmenn litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim.

Henrik Aasgaard Sortland er lektorstudent med fordypning i nordisk litteratur ved NTNU og skribent.
Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, hvor hun for tiden forsker på pårørenderollen i nordisk samtidslitteratur.

Marit Sjelmo er stipendiat i nordisk litteratur ved NTNU og forsker på reisemotivet i 1800-tallets litterære konstruksjon av Norge.

Sted: Sellanraa

Men er det bra? Familie og morsrolle

Yrkesfag har lange tradisjoner i Norge og har vært en av de viktigste faktorene for den utviklingen vi har sett i landet i nyere tid. Likevel ser vi at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. 

Regjeringen vil at flere skal velge yrkesfag, få læreplass og fullføre fagbrevet. – Norge trenger flere fagarbeidere og regjeringen vil satse på yrkesfag, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hvilken rolle spiller utdanningen av yrkesfaglærere i dette?

Hva kan NTNU og næringslivet gjøre sammen for å bidra inn til at enda flere får både yrkesopplæring, lærlingeplass og jobb?
Jon Sverre Hårberg (Universitetslektor i yrkespedagogikk, ILU), Julie Leonardsen og Grete Hanssen (begge Ph.d. – stipendiater, Yrkesfag, ILU) og Marte Løvik (Seniorrådgiver NHO Trøndelag) inviteres til en samtale med Ove Østerlie, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen og næringslivet -hånd i hanske eller lue i hånd?

MDMA er virkestoff i «ecstasy». Nyere studier viser at MDMA-assistert terapi er trygg og effektiv behandling av posttraumatisk stresslidelse. MDMA-assistert terapi er på full vei inn som godkjent behandling, kanskje allerede i 2023. Det vil i så fall innebære et nytt prinsipp i behandling av psykiske lidelser: noen få medisinøkter i et psykoterapiforløp, i forhold til dagens tilgjengelige medisiner som må tas daglig med tilhørende bivirkninger.
Tor-Morten Kvam er psykiater ved Sykehuset Østfold og PhD-kandidat ved Universitetet i Oslo. Han er styremedlem i Norsk psykedelisk vitenskap og var med å starte opp det første, offentlige tilbudet med ketamin mot behandlingsresistent depresjon ved Sykehuset Østfold. 

Kvam er terapeut i den første europeiske studien med MDMA-assistert terapi mot PTSD. Han kommer i PhDen til å fokusere på en forskerinitiert og offentlig finansiert studie med MDMA-assistert terapi mot depresjon.

Er MDMA i ferd med å endre behandling av PTSD?

Litteraturhuset i Trondheim inviterer til samtale med forfatter Mads Drange og løpelegenden Ingrid Kristiansen. Samtalen ledes av Geir Svardal, journalist i Adresseavisen.
Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var verdens beste langdistanseløpere, men også ulike personligheter som tok ulike valg. Rivaliseringen mellom Grete Waitz og Ingrid Kristiansen kulminerte under OL i 1984. Etter dette møttes de aldri igjen på friidrettsbanen. Hva var det som skjedde? Historien om Grete Waitz og Ingrid Kristiansen er den mest ikoniske duellen i norsk idrettshistorie.
De endte med å revolusjonere ikke bare friidretten, men kvinneidretten i sin helhet. For det var ikke bare konkurrentene ved startstreken de måtte slå, men også en konservativ mannsdominert idrettsbevegelse.
Mads Drange er idrettsfysiolog og historiker, med utdanning fra Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Oslo. Han arbeider som frilansskribent og forfatter, og har blitt oversatt til flere språk.

Ingrid Kristiansen og norsk idretts største duell

Hva ligger bak Putins brutale angrep på nabolandet Ukraina? Foredraget undersøker forholdet mellom Russland og Ukraina i en historisk kontekst (språk, kultur, nasjonsbygging) og prøver å forstå hvordan russere og ukrainere egentlig ser på hverandre før og etter 24. februar 2022. Hva betyr Putins "denazifisering"? Hvordan fungerer propagandaen? Hva tenker den russiske og ukrainske intelligentsiaen - eller den vanlige mann og kvinne i Murmansk og Odesa? Foredraget vil ha både et mikroperspektiv (på for eksempel russiske og ukrainske sjakkmestre og forfattere) og et makroperspektiv på nasjonen, folket og dets ledere.
Atle Grønn er professor i russisk ved Universitetet i Oslo, internasjonal mester i sjakk, sjakkforfatter og NRK-kommentator.

Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Foto: Dan Neegård

Atle Grønn: Russland og Ukraina - historien og krigen

Litteraturhuset i Trondheim har invitert Trygve Riiser Gundersen til Litteraturhuset for å snakke om sin kritikerroste bok om 1700-tallet og haugianervekkelsens spede begynnelse. 
Boka strekker seg langt utover haugianerbevegelsen, flere anmeldere har omtalt boka som en ny fortelling om Norge.

Samtalen ledes av Trond Åm.

Trygve Riiser Gundersen - Haugianerne: Enevelde og undergrunn

Anne B. Ragde er aktuell med en ny roman! I "Muttra og meg", som lanseres 4. november, skriver hun om oppveksten, den enorme suksessen og vannskrekken som har fulgt henne hele livet!
Hun skriver klokt og humoristisk om forfatterlivet, om oppvekst og familie, om foreldre og barn og om å dra på hundeutstilling i Sundsvall med telt og trillebag og nesten dø av det. 

Vi møter Anne B. Ragde i samtale med Terje Eidsvåg, kulturkommentator i Adresseavisen.

Anne B. Ragde: Muttra og meg

STIKLESTAD – TUSENÅRSJUBILEUM UTEN KRISTENDOM?
Forberedelsene til tusenårsmarkeringa for slaget på Stiklestad pågår for fullt. Men hva er det egentlig vi feirer i 2030? Stortingsrepresentant Mìmir Kristjànsson har stilt seg kritisk til hvordan Nasjonaljubileet 2030 markeres som ei feiring av at Norge «har bestått som rike i tusen år». For hva skjedde med Harald Hårfagre og slaget ved Hafrsfjord i 872? Og er det berøringsangst med det utidsmessige som gjør at kristendommen har fått en underordnet rolle?
Litteraturhuset i Trondheim inviterer til debatt om Stiklestad-jubileet. Er det fortida eller våre egne verdier vi feirer? I panelet stiller foruten Mìmir Kristjànsson også Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og Margrethe C. Stang, førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU. Debatten ledes av Øyvind-André Haram.

Stiklestad - Tusenårsjubileum uten kristendom?

Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst.
Har det blitt for mye alvor i norsk skole? Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Likevel pøser skiftende regjeringer på med flere timer i matte og norsk. Forskninga til Elise Djupedal viser at timeantallet har økt voldsomt de siste 20 årene, men blir barna noe smartere av den grunn?
Flere av dagens norske professorer gikk annenhver dag på skolen, Knut Hamsun hadde 252 dager på skolebenken. Er mer fag og mindre leik virkelig svaret på det såkalte "fremtidssamfunnet"? Og hva hvis de gode intensjonene gir økt bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter?
Litteraturhuset inviterer til en utforskende samtale om skolen.
I panelet sitter:
Charlotte Lunde er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun har erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barnetv og i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget en app for ungdom som strever.
Per Brodal er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi. Han har i hele sitt yrkesliv engasjert seg i undervisning, studieplanlegging og formidling.
Elise Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. Hennes ph.d.-prosjekt har arbeidstittelen grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. Prosjektet tar utgangspunkt i den nasjonale fag- og timefordelinga i læreplanverket.

Mindre lek og mer læring: Har vi fratatt barna en viktig del av barndommen?

Først skaper vi grenser, deretter skaper grensene oss. De gir tilværelsen form og innhold, trygghet og kontroll. Helt til det tipper over og grensene oppleves som en tvangstrøye. Da er det tid for å rive ned grenser mellom nasjoner, kulturer, folkeslag og kjønn, og å insistere på at verden rent faktisk består av gråsoner.
Det kan være frigjørende og progressivt å fjerne grenser, men når noen grenser blir borte, oppstår nye. Hvis raseskiller blir fjernet, blir kjønn viktigere. Hvis nasjonale grenser oppheves, er det klasseforskjeller som skaper de tydeligste grensene mellom mennesker.
Slike grenser er sosiale konstruksjoner; de er menneskeskapte. Men det finnes også objektive grenser som vi ikke kan trylle bort, og den tydeligste er nå planetens tålegrenser. Det er grenser for hva mennesker kan tillate seg å gjøre med sine omgivelser før de begynner å ødelegge for seg selv (og alt annet på jorden). For å kunne ta inn over oss denne innsikten, er det først nødvendig å bryte ned en siste grense, nemlig skillet mellom kultur og natur.
Dette foredraget handler om vår tids mest fundamentale spørsmål, nemlig hva som skal til for å overleve.
Arrangementet er det siste innslaget i serien «Grenser». Les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/
Thomas Hylland Eriksen er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelter spenner fra identitet, etnisitet og nasjonalisme til multikulturalisme og globalisering, fra kulturforståelse til miljøproblemer, med særlig vekt på dilemmaer, motsigelser og utilsiktede bivirkninger. Han har skrevet flere titalls bøker og fått en rekke priser for god formidling, betydningsfull forskning og sitt store forfatterskap.

Thomas Hylland Eriksen: Grenser for grenseløs utfoldelse - planeten og menneskeheten

Hvordan var det å være varsler i Giske-saken? Heidi Helene Sveen kommer med boka «Varslerne» våren 2023, om #metoo, seksuell trakassering og varsling, med utgangspunkt i en av norgeshistoriens mest omtalte varslersaker. 

I boka forteller noen av varslerne i Arbeiderpartiet om hvordan de opplevde å være varsler før, under og etter varslingen. I det samme som varslene mot Trond Giske ble levert, mistet de all kontroll over sine egne historier. Herfra og ut var det noen andre som skulle forvalte deres fortellinger, og til slutt felle en dom over dem. I mediene ble sakene diskutert på måter det var umulig for varslerne å kjenne seg igjen i. De ble mistenkeliggjort og motivene for å varsle ble trukket i tvil. De stadige rapporteringene om seksuell trakassering viser at varslersaken i Arbeiderpartiet på ingen måte er unik.

Heidi Helene Sveen er forfatter og samfunnsviter. Sveen har blant annet skrevet bøkene «Såpass må du tåle. Sex krenkelser og offentlig debatt» (2016), «Det var ikke voldtekt. Ti menn forsvarer seg i retten» (2019).

Snorre Valen er redaktør for Trønderdebatt og tidligere stortingspolitiker for SV.

Da metoo Kom Til Trøndelag

VITFORUM TIRSDAG 03.10.17 
STED: SELLANRAA BOK & BAR, SØNDRE GATE 1
GRATIS INNGANG

Bernt Hagtvet: Maktovertakelse i 1933? Nei, maktovergivelse. 
Hitlers vei til makten og slutten på Weimar-republikken - mars 1930 - 30. januar 1933. 

Bernt Hagtvet er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt mange bøker, blant annet om Who were the Fascists? og om folkemord. En av hans sentrale interesser, ikke minst vekket av Breakdown-of-democracies-forskeren Juan Linz, har vært Hitlers vei til makten. Var Det tredje rike en slags bedriftsulykke i tysk historie, som den berømte historikeren Friedrich Meinecke klagende skrev i 1946? Eller er det snakk om et nødvendig produkt av en Sonderweg i tysk historie og en særskilt mentalitet, slik A.J.P Taylor hevdet da han i en ekstremversjon skrev at Det tredje rike representerte virkeliggjøringen av det tyske folks dypeste lengsler? 

Hagtvet og Linz står ikke for en tese om det rene bedriftsuhell, men heller ikke for at Hitlers maktovertakelse var en nødvendig utvikling; de mener at når de konservative mot slutten av Weimar-republikken gled over mot et samarbeid under Hitler for å kunne ”temme” ham, så begikk de århundrets politiske feilbedømmelse. Hitlers bruk av en ny type hemningsløs og kalkulert propaganda samt hans kombinasjon av høyre-revolusjonære provokasjoner og ”legalistiske” forsøk på å virke ufarlig (noe han lærte av et mislykket kuppforsøk i 1923) førte til en korrupsjon av tysk politikk som til slutt drev president Hindenburg (den ledende tyske general i første verdenskrig, fra prøyssisk adel) inn i armene til den østerrikske korporal Hitler. 

Hva kan vi lære av denne historien mer allment og ikke minst med henblikk på farlige utviklingsmuligheter i dag?

VELKOMMEN TIL VITFORUM!

Bernt Hagtvet - Hitlers Maktovertakelse I 1933 04.10.2017

3. september setter Teatersamtalen forfatteren Olav Duun i fokus. Vi har med oss Runar Hodne, Otto Homlung og Grethe Fatima Syèd i denne samtalen, to teaterregissører som står midt i prøvene på tekster de selv har dramatisert, og en litteraturviter med doktorgrad i Duuns liv og diktning. Moderator er Nora Evensen, teatersjef ved Turnéteatret i Trøndelag.

Det er liten tvil om at Duun fortsatt engasjerer, og at han til og med skaper debatt nesten 80 år etter sin død. Vi gleder oss til å gå inn i Duuns verden sammen med deg på Litteraturhuset denne kvelden. Både innenfra, gjennom teatrets intime forhold til karakterer og plot, og gjennom litteraturviterens skarpe blikk fra utsiden.

Runar Hodne står for både dramatisering og regi på Medmenneske, et av Duuns hovedverker, som har premiere på Trøndelag Teater 8. september.

Om Olav Duun:
Olav Duun er en bauta i norsk litteratur. Han er en sylskarp iakttager av det skrøpelige og det store i livet. Han viser frem menneskets selvmotsigende vesen, og hvilken kraft det er i vekselspillet mellom godt og ondt i en og samme natur. Som en underliggende klang til menneskeskildringene spiller den storslåtte naturen også med. Hans litteratur er uløselig knyttet til landskapet han hadde omkring seg da han vokste opp; Trøndelagskysten med sine øyer, befolket av fiskere og bønder. Herfra hentet han inspirasjon, estetikk og stemninger. Namdalingen Duun omtales gjerne som en språkkunstner, men ble i sin tid kritisert av riksmålsbevegelsen for ikke å skrive «rent» eller «korrekt». Duuns språk særpreges av en naturlig og muntlig taleform. Han viser oss at språk ikke er teknikk og endinger, men at språk handler om mennesket.

Bøkene hans er ikke trykket i nye opplag på svært mange år, og i 2015 ble han utsatt for et regelrett fadermord av Dag Solstad som hevdet at han hadde gått ut på dato; for ham var Duun fremmed og likegyldig. Likevel settes han stadig opp på landets teaterscener, til stor glede for et interessert publikum. Noen mener han er den største av alle våre forfattere. Han var nære ved å vinne nobelprisen ved flere anledninger i perioden 1924-39, og det vakte både forbauselse og sinne at han aldri mottok denne utmerkelsen.

Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek.

Olav Duun – en folkekjær eller glemt forfatter? 03.09.2018

I fjor utga Skåber boka "Til ungdommen", hvor hun har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for?

Vi møter Linn Skåber i samtale med Anna Lian, tekstforfatter og en av kvinnene bak podkasten "Anna og Azra bretter opp ermene".

Til Ungdommen- Linn Skåber Med Anna Lian 7.11.2019

En av forfatterne som er godt representert i Litteraturhusets bokhylle er trønderen Peter Egge (1869-1959). Peter Egge har lagt bak seg et allsidig forfatterskap innenfor en rekke genre. Han debuterte i 1891 med romanen "Almue»" og gav ut sin siste bok 1955. I den mellomliggende tid kom det en bok nesten hvert eneste år. Kunstnerromanen "Hjærtet" fra 1907 innleder en psykologisk fase hvor Egge viser dyp og inderlig forståelse av det sårbare sinn. Med "Hjærtet" fikk Egge sitt litterære gjennombrudd. Det er likevel romanene med handlingen lagt til landsbygdene på Trøndelag som regnes som han viktigste verker. I litteraturhistorien er det vanlig å plassere Egge blant de nyrealistiske folkelivsskildrerne, som bidro til en litterær kartlegging av nye miljøer, sosiale grupper og lokaliteter på begynnelsen av 1900-tallet.

Den 4. november gjester Johan Mjønes serien Fra det første biblioteket for å foredra om forfatteren Peter Egge.

Johan Mjønes er forfatter og skribent, og kommer fra Orkanger. Han debuterte i 2009 med romanen "Terminalhastighet" og har siden utgitt en rekke romaner, ungdomsbøker og billedbøker.

Dette er et foredrag i serien "Fra det første biblioteket". Se hele programmet for serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/fra-det-forste-biblioteket/

Foredragsserien er støttet av Bokåret 2019

Johan Mjønes Om Peter Egge 4.11.2019

Trykksverten har knapt rukket å bli tørr, men Gulraiz Sharif og hans debutroman «Hør her’a» har allerede markert seg som det kanskje friskeste pustet i norsk litteratur om dagen. Sharif (f. 1984) er lærer, og i romanen møter vi 15-årige Mahmoud, som står foran det han ser for seg blir en lang sommer utenfor blokka hvor han bor, sammen med kompisen, enøyde Arif. Men så kommer Onkel Ji fra Pakistan på besøk, og Mahmoud får oppgaven med å vise ham rundt i Oslo.

Resultatet er en roman med humoristiske og befriende skråblikk både på minoritetsmiljøer og på majoritetsnordmenn.

Vi møter Sharif til samtale med Irmelin Kjelaas.
Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek

Foto: Åsmund Holien Mo

Gulraiz Sharif: Hør her’a - Trondheim Litteraturfest

Helga Flatland har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på. Hun debuterte i 2010 med romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må, til overstrømmende kritikker. For debuten ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris.
 Hun befestet sin posisjon med Alle vil hjem. Ingen vil tilbake i 2011, og Det finnes ingen helhet avsluttet trilogien i 2013.

Flatland ble også tildelt Bokhandlerprisen i 2017 for En moderne familie. Hennes seneste roman, Et liv forbi, kommer høsten 2020. Denne handler om roller som skifter og om hvem som har ansvar for hvem i en omskiftelig verden. Romanen gir, i følge forlaget, et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.

Flatland blir bokbadet av bibliotekar Andrea Skogtrø Eggan.

Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Foto: Agnete Brun/ Aschehoug

Litteraturhuset i Trondheim

Popular tracks