PPU-listen 2

Personer som stammer opplever å bli diskriminert og negativt vurdert i arbeid, utdanning og hverdagsliv med forventningen om å prate annerledes. Dette er deres opplevelse, men også rett til å gjøre. Hvordan møter vi og håndterer vi dette i skolen? Det antas at 1% av befolkningen stammer, så det er ca. 50 000 i Norge i dag som stammer. Hvordan ivaretar vi disse elevene og bidrar til at de får oppfylt sin utdannelse? Hva ligger det i dette i praksis og hvordan oppleves dette fra elevenes side? Jeg snakker med Ylva Sevilhaug-Schjølberg, nestleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS).

Lektor Lomsdalen

LL-629: Ylva Sevilhaug-Schjølberg om retten til å stamme

Hvordan henger mine karakterer og prestasjoner i skolen sammen med prestasjonene og karakterene til mine foreldre og besteforeldre? Hvordan "arver" vi skoleutfordringer fra våre forgjengere? Hvordan lykkes vi på tross av og på grunn av våre foreldre og besteforeldre? Hvorfor bry seg om dette? Jeg snakker med Hans Fredrik Sunde, postdoktor ved senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.

LL-630: Hans Frendrik Sunde om skoleprestasjoner på tvers av generasjonene

Hvordan håndterer vi som skole det når elever har selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk, eller tar selvmord? Eller hva når det gjelder lærerne? Det har blitt sagt at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Skolen er en del av denne landsbyen og en sentral arena for å forebygge selvmord og selvskading, men hvordan gjør vi det og hvordan tenker vi om sorg? Jeg snakker med Anne Marita Milde, fagleder for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest i Bergen kommune, og Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist ved Klinikk for Krisepsykologi.

LL-631: Milde og Djup om (håndtering av) selvmord i skolen

Hvilke verdisett bygger de ulike kunstig intelligensene på? Hva innebærer dette i praksis? Hva betyr det for det etiske knyttet til bruken av kunstig intelligens i ulike sammenhenger? Hva kreves det dermed at vi lærer elevene for at de skal være rustet for å møte informasjon, bruk, og praksis på en kildekritisk måte? hva gjør dette for oss som lærere? Hva kan dette betyr for oss alle? Jeg snakker med Leonora Onarheim Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder for NORDE - Norsk råd for digital etikk.

LL-632: Leonora O. Bergsjø om AI, verdier, og etikk i praksis

Skolen har nok en gang fått i overkant mye av ansvaret for både å lære barna opp i kritisk medieforståelse og «digital kompetanse» og får mye kjeft for all mulig «skjermbruk» i skolen. «Barn og unges digitale hverdag» er et svært temafelt, men hva er fakta og hva er myter? Hvordan kan vi som lærere og vi som foreldre håndtere, møte, og arbeide med denne tematikken på en god måte? Jeg snakker med Stian Barsnes-Simonsen og Silje Winje i RAMP om denne tematikken. De ønsker også å få bidrag fra lærere i etterkant av episoden, så send gjerne dine tips og råd til barnogmedia@ramp.as.

LL-633: Barsnes-Simonsen og Winje om barns skjermhelse

Hvordan kan jeg skaffe meg mer kunnskap om seksualitet til bruk i jobben min? Hva trenger jeg som utdanner lærere, sosionomer, barnehagepedagoger og andre profesjoner som jobber med mennesker å kunne om seksualitet og formidling av kunnskap om seksualitet? I denne crossover-episoden fra Pedagogisk Sexologi Podkast, PedsexPod, så snakker Marita Sippala og Christian Lomsdalen med Malin Lindroth og Åse Røthing, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved OsloMet. Vi snakker om videreutdanningsemnet Undervisning om seksualitet og seksuell helse. Episoden ble publisert på PedsexPod den 17. februar 2025.

LL-634: Røthing og Lindroth om videreutdanning i seksualitet og seksualitetsundervisning

Hva innebærer egentlig skolens ansvar i arbeidet med å motvirke rasisme, og hvordan kan dette ansvaret best ivaretas? Selv om det finnes en generell enighet i Norge om at skolen skal bidra til å motvirke rasisme, hvorfor viser forskning likevel at arbeidet mot rasisme i skolen ofte er mangelfullt? Hva kan årsakene være til at elever fortsatt opplever rasisme gjennom undervurdering, vold, trusler, hatefulle ytringer, utestenging og mikroaggresjoner? Hvorfor virker det som om rasistiske hendelser ofte forblir uimotsagt, oversett eller ikke blir tatt på alvor av skolen? Hva skal til for at skolen i større grad kan gjenkjenne, forstå og håndtere rasistiske situasjoner blant elevene? Jeg snakker med Sara Blikstad Nyegaard ved HL-senteret om hennes doktorgradsprosjekt.

LL-635: Sara Blikstad Nyegaard om skolens arbeid med rasisme

Hvordan kan vi bruke skogen og naturen som en alternativ opplæringsarena? Hva kan det bidra med for den ordinære undervisningen og hvordan naturen bidra til å gjøre en trygg både i naturen og utenfor? Hva kan slik undervisning bidra med til temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Trygg av natur er et ideelt foretak som jobber med livsmestring og folkehelse. Vi tilbyr aktivitet for barn og unge og utdanning for voksne rettet mot skole, oppvekst- og helsesektor. Jeg snakker med Andreas Arnø og Simen Skogli om Trygg av Natur.

LL-636: Arnø og Skogli om Trygg av natur

Hva innebærer kunstig intelligens og språkmodeller for skolen? Hva med hologrammer, VR, AR, og 3D-printing? Hvilke andre teknologier ligger der og venter for skolen? Hva kan alt dette bidra med til undervisningen vår?`Jeg snakker igjen med Marie Edin Solheim fra Innlandet fylkeskommune om hennes perspektiver på og bruk av teknologi i undervisningen.

LL-637: Marie Edin Solheim om teknologiske muligheter i skolen

Hvordan ser god undervisning om og mot rasisme ut? hva innebærer det? Hvordan gjør man det i praksis og for ulike sammenhenger? Gjennom Ka’brasu-prosjektet har Raftostiftelsen og Møhlenpris idrettslag utarbeidet råd og prinsipper for god undervisning om tematikken, men hvordan ser dette ut i praksis? Jeg snakker med Andrea Magnussen, Michal Solomon, og Nora Mohammed som har tatt dette et skritt videre og utviklet et opplegg for å jobbe med tematikken på mellomtrinnet. 

LL-638: Undervisning om rasisme og mangfold på mellomtrinnet

Hva skjer når elever får en dysleksidiagnose – kan det virkelig føre til bedre skoleresultater, økte utdanningsmuligheter og større trivsel? Og hvorfor er tidlig støtte så avgjørende? Hvordan går det for de elevene som akkurat ikke får diagnosen? Altså er like under grensen. Jeg snakker med post doc Kristoffer Ibsen ved Aarhus universitet som sammen med Søren Albeck Nielsen har sett på dette.

LL-639: Kristoffer Ibsen om de som får dysleksi-diagnose og de som ikke får det

Hva må elever vite om atomvåpen i 2025? Er risikoen virkelig større nå enn under den kalde krigen? I denne episoden møter vi Knut Dæhli ved Oslo Handelsgymnasium, som advarer om en økende fare for at atomvåpen kan bli brukt igjen—og hvorfor konsekvensene kan være langt verre enn tidligere antatt. Vi diskuterer atomvinter, som kan føre til global nedkjøling og milliarder av dødsfall, og EMP-angrep som kan lamme hele kontinenter. Hvordan kan lærere snakke med elevene om denne alvorlige trusselen på en måte som er både realistisk og engasjerende, og hva kan skolen konkret gjøre for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og motivasjonen til å påvirke framtiden? Vi ser på hvordan temaet kan integreres i ulike fag, fra samfunnsfag og historie til fysikk og filosofi, og diskuterer hvorfor lærere har et spesielt ansvar for å formidle både risikoene og løsningene knyttet til atomvåpen.

LL-640: Knut Dæhli om atomvåpen(nedrustning) som tema i skolen

Hvordan møter vi elever som utagerer på en måte som virkelig hjelper dem å vokse og trives? I denne episoden møter vi rektor Bjørg Liseth Pedersen, som leder en Ny-Krohnborg skole i Bergen. Hun deler innsikter fra egen praksis og understreker viktigheten av å se muligheter fremfor problemer, og ikke minst: Å møte elever med raushet, forståelse og kjærlighet. Vi snakker om hvorfor det er nødvendig å forstå både vårt eget toleransevindu, men også elevenes toleransevindu. Bjørg gir oss konkrete råd om hvordan lærere kan roe ned elever i vanskelige situasjoner, hvorfor straff og belønning sjelden fungerer slik vi tror, og hvordan vi kan inkludere elevene aktivt i å lage retningslinjer for samhandling på skolen. Episoden gir praktiske og inspirerende eksempler på hvordan hele skolens personale kan jobbe sammen som et lag, med et felles syn på elevens behov.

LL-641: Bjørg Liseth Pedersen om å møte elever som har det vanskelig

Hvordan styres norsk skole? Hvilken påvirkning har OECD hatt på norsk skole og hvordan har det endret seg over tid? Hvilken styring har norske lærere og politikere på norsk skole? Jeg snakker med Simon Malkenes om hans doktorgradsarbeid og det han fant ut i løpet av det arbeidet.

LL-642: Simon Malkenes om OECD-skolen

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk skolepodkast som kommer ut en gang i uken, eller kanskje litt oftere. Podkasten har et mål om å ta opp interessante og spennende temaer for foreldre, lærere, elever, studenter, politikere, og lærerutdannere, og alle andre som er interessert i norsk skole. Podkasten skal ta for seg pedagogiske, didaktiske, politiske, og lederskapsperspektiver på skolen. Med mer. 

Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe. 

Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder. 

Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.