Når første pinse kommer og Jesus gir disiplene hellig ånd ved å puste på dem, kan det sammenlignes med en oppgradering av den guddommelige og livsopprettholdende kraften som har vært en del av menneskeheten siden begynnelsen. Disiplene mottar – bokstavelig talt – en del av Jesu «ruach», luften i lungene hans, pusten og livskraften hans.

Men disiplene får samtidig del i det som egentlig ER Jesus, og som en del av Jesus blir de også en del av hans oppdrag: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere», sier Jesus. Disiplene sendes ut i verden for å fortsette det Jesus hadde begynt på og sørge for at hans «ruach», hans Hellige Ånd, ble gitt videre fra generasjon til generasjon. Til den dagen som er i dag.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Pinsedag:

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Joh 20:19-23

Helena Edlund: Tanker før søndagen #72

I søndagens evangelietekst møter vi den såkalte misjonsbefalingen, som vi leser ved alle kristne dåp. Og den som befaler oss til misjon er ingen ringere enn Jesus selv. Misjonering – det vil si å fortelle om Jesus og den kristne tro – kan derfor aldri gjøres med noe annet virkemiddel enn den kjærligheten og respekten som Jesus selv viste mennesker.

Derfor må kristen misjon aldri innebære tvang. I stedet betyr misjon at du og jeg som kaller oss kristne ikke bygger murer rundt Guds fellesskap, men ønsker andre samme tro, håp og kjærlighet som den kristne tro gir oss. Målet er å finne tilbake til fellesskapet vi alle er skapt for, slik at vi kan se hverandre som søsken og leve sammen i frihet og respekt – med Gud som vår felles Far, Frelser og Hjelper.

Og når vi misjonerer, når vi er dagens disipler og forteller om Jesus til de vi møter, er Jesus selv med oss.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!




Treenighetssøndag

Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matt 28:16-20

Helena Edlund: Tanker før søndagen #73

Johannes Døperen er en av Det nye testamentets mest merkelige, høylytte og kompromissløse skikkelser. Johannes levde som eremitt ute i ørkenen, han hadde på seg klær laget av kamelhår og livnærte seg av gresshopper og vill honning. Men folket ser ut til å ha respektert og satt pris på Johannes – mange lyttet til læren hans og mange ble døpt av ham i Jordan. Men Johannes vendte stadig tilbake til at det ikke var han selv som var viktig, men at en annen skulle komme etter ham, en som ikke ville døpe med vann, men med ånd og ild.

Johannes var ikke redd for å si hva han mente, og nølte ikke med å tråkke på såre tær – selv om tærne tilhørte de mektige og innflytelsesrike. Han utfordret og provoserte, og til slutt ville Johannes frimodighet koste ham livet. Det var absolutt en risiko Johannes var villig til å ta, for noen ting måtte rett og slett sies.

Johannes viser oss at selv de kontroversielle, ubehagelige og provoserende stemmene trengs i Guds tjeneste. Ikke alt kan være mellommelk. Alt kan ikke være «lagom».

Derfor er Johannes et forbilde for vår tid.

2. søndag i treenighetstiden:

«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Matt 3:11-12

Helena Edlund: Tanker før søndagen #74

Hvis det er én ting som ser ut til å ha vært en del av menneskets natur gjennom tidene, er det vår noen ganger imponerende evne til å prokrastinere – det vil si å utsette ting. Visst, vi skal gjøre det som må gjøres – klippe plenen, skrive rapporten, gjøre leksene, besøke en slektning, lese Bibelen eller vaske badet – men bare ikke akkurat nå. Litt senere. I morgen. Kanskje.

Problemet med dette, er bare at det er et punkt når det ikke lenger er mulig å utsette noe uten at det får konsekvenser...

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

3. søndag i treenighetstiden:

En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Luk 14:15-24

Helena Edlund: Tanker før søndagen #75

Hvem kan egentlig leve opp til alle kravene som Gud stiller til oss? Eller for den saks skyld, hva legger vi på oss selv, for å være «perfekte» i Guds øyne? Er det i det hele tatt mulig? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Og grunnen er enkel - vi er mennesker, med menneskelige feil. Og det er helt greit. Vi forventes ikke å være perfekte.

På den annen side forventes det at vi alltid skal gjøre så godt vi kan, både i forholdet til Gud og i forholdet til våre medmennesker.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

4. søndag i treenighetstiden:

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er *for dem som stoler på rikdom,• å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Mark 10:17-27

Helena Edlund: Tanker før søndagen #76

Jesus og hans disipler utfordret sin tids maktstrukturer, og de måtte betale en høy pris for det.

Maktens menn og kvinner ønsker nemlig ikke å bli avhørt. I stedet vil de få folket til å tro at de har havnet i sine posisjoner på grunn av naturlover, at alt derfor må forbli som det er og at omverdenen skal betrakte dem som profeter som skal få styre vår fremtid.

Men å kjempe mot falske profeter er noe som må gjøres også i vår tid – og ulver i saueham vil alltid bli avslørt...

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

5. søndag i treenighetstiden:

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Matt 7:15-20

Helena Edlund: Tanker før søndagen #77

Det er vel ofte slik at det dukker opp øyeblikk og tilbud i hverdagen vår som vi ikke har forutsett? Og som vi kanskje – av gammel vane eller generell tvil – bare lar gå forbi. Vi synes rett og slett ikke det er verdt å finne ut hva de tilbudene betyr eller kan føre til. Så går livet  videre i de vanlige hjulsporene. Ingenting endres og alt er trygt og normalt.

Men hvem vet hvor mye vi går glipp av i livene våre hvis vi hele tiden resonnerer slik? Hvem vet hvilke muligheter som kan fanges i våre livs fiskegarn – hvis vi bare tar sjansen og kaster dem ut, selv om oddsen er mot det?

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

6. søndag i treenighetstiden:

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Luk 5:1-11

Helena Edlund: Tanker før søndagen #78

Vi lever i en tid hvor samfunnsdebatt og sterke krefter ønsker å polarisere oss, vende oss mot hverandre og få oss til å fordømme alle som ikke tenker «riktig» – altså ikke tenker som vi selv gjør. Og det hender veldig lett at vi blir dratt inn i den bevegelsen, slik at vi plutselig oppdager at vi ikke lenger er de medmenneskene vi ønsker å være – men har blitt til motmennesker.

Men selv da er vi elsket av Gud. Selv i våre mørkeste øyeblikk er vi elsket med en kjærlighet som overgår all menneskelig forståelse, og er så sterk at den kan lede oss bort fra verdens mørke, hat og konflikter og tilbake til den guddommelige kilden til lys, enhet og fred det er all vår opprinnelse.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

7. søndag i treenighetstiden:

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’ På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

Luk 15:1-10

Helena Edlund: Tanker før søndagen #79

Hvis du nærmer deg ukens tekst på et overfladisk nivå, er den veldig vakker. Men hvis du stopper opp og tar det på alvor, og prøver å gå dypt inn i hva ordene faktisk betyr, endres det. Da blir det vanskelig.
Og det blir vanskelig i det øyeblikket vi forstår at Jesus snakker alvorlig til oss. Han mener det han sier. Men er vi forberedt på å lytte til ham – og leve slik han lærer oss? Det spørsmålet angår oss alle, og i aller høyeste grad også alle oss som kaller oss kristne.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

8. søndag i treenighetstiden:

«Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.

Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

Matt 6:19-24

Helena Edlund: Tanker før søndagen #80

Sinnesro. Ro inne i oss. Ro i sjelen vår. Det er hvilen som Jesus lover oss – hvilen som lar oss møte alt som livet og verden sender vår vei, uten å miste fotfestet. Uten å miste orienteringen. Uten å miste vår tro og vårt håp. Og den hvilen er veldig verdifull. Ja, noen dager er det nettopp den indre hvilen i sjelen, den sinnsroen som får oss til å overleve. Å tåle litt mer. Tross alt.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

9. søndag i treenighetstiden:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Matt 11:28-30

Helena Edlund: Tanker før søndagen #81

Jesus leter ikke etter den perfekte person, den som allerede er from nok, snill nok, verdig nok. Det er ikke den personen Jesus søker, ikke den personen han kaller.

Nei, Jesus kaller synderen – altså den som har skavanker, den som er ødelagt, den som har bommet på målet sitt og som trenger hjelp og veiledning for å bli den han eller hun er skapt til å være. Han etterlyser den som etter omverdenens vurderinger skal kastes på søppeldynga og glemmes.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

10. søndag i treenighetstiden:

Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Luk 5:27-32

Helena Edlund: Tanker før søndagen #82

Jeg lurer på hvordan Jesus ville ha beskrevet vår samtid, våre kristne kirker? Som levende kristne fellesskap – eller som «øde hus»? Jeg tør påstå at begge alternativene finnes, men hvordan akkurat våre samfunn og våre kirker vil bli beskrevet, det er faktisk opp til oss.

Og spørsmålet er, har det noen gang vært viktigere at våre samfunn og kirker ikke akkurat er «øde hus»? Et raskt blikk på omverdenen og på dagens debatt viser at den kristne tro, og det vestlige demokratiet som har sine røtter i kristendommen, presses tilbake. Det er andre krefter som kjemper om makt og plass i våre samfunn, men også om makt over sjelene våre. Og hvis den kreften står ved porten til et øde hus – ja, da flytter den inn og tar over. Huset var tomt. Det bodde ingen der, så plutselig har den fått en ny eier. Og hvis vi vil tilbake en dag, kan vi oppleve at døren er lukket og låsen skiftet.

Det er der vi er i dag. Det banker på døren.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

11. søndag i treenighetstiden:

Jesus sa: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Matt 23:37-39

Helena Edlund: Tanker før søndagen #83

Vi må bestemme hvilket lag vi skal tilhøre: Team Gud, eller Team Verden. Så, når vi har bestemt oss for hvilket lag vi vil være på, står vi overfor et stort mentalt skifte, som faktisk kan være ganske vanskelig for de fleste av oss – forutsatt at vi har valgt Team Gud.

Så hva ville skje hvis vi prøvde å leve mer slik Jesus anbefaler oss? Hvis vi først søker Guds rike og rettferdighet, og innser at «hver dag faktisk har nok av sin egen plage»? Det betyr ikke at livene våre vil være klinisk fri for motgang. Livet vil fortsatt ha lyse og mørke dager. Men det betyr at vi kan slutte å bekymre oss.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

12. søndag i treenighetstiden:

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Matt 6:24-34

Helena Edlund: Tanker før søndagen #84

Lignelsen om talentene stemmer ikke overens med vårt moderne syn på likhet. Ved første øyekast er det ikke engang forenlig med det Jesus lærer om å dele: den som mottar minst, blir fratatt det lille han har. Men lignelsen handler ikke om økonomisk ressursfordeling. Den handler om forvaltning. Om å utnytte gavene vi har fått av Gud – uansett hva de består av og uansett hvor store eller små de er.
Og når vi tenker slik, ser vi plutselig på både lignelsen, oss selv og livene våre på en ny måte. Da blir lignelsens utfordring for oss å se at alt vi har fått og alt vi er, er talenter som vi har fått av Gud og som vi må gjøre vårt beste for å forvalte – slik at de får en positiv avkastning .

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

13. søndag i treenighetstiden:

Jesus sa: «Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.

Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.

Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’

Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’»

Matt 25:14-30

Helena Edlund: Tanker før søndagen #85

Jesus ble en kjendis, konstant omgitt av store mengder fans, mens han utførte mirakler og helbredet syke. Han var deres siste håp.

I dag er det annerledes. Mange av menneskene Jesus hjalp da, ville sannsynligvis ikke trenge hans hjelp for å kunne se, høre eller snakke hvis de ble født i dag – i dag skjer i stedet «mirakler» hver dag innenfor rammen av moderne helsevesen, eller gjennom vår tilgang til næringsrik mat.

Men det at vi lever i en tid og et sted hvor vi har bedre fysiske forutsetninger enn mange hadde på Jesu tid, betyr ikke at vi har mindre behov for nettopp de miraklene og underene som Jesus fortsatt kan utføre. Men kanskje de fleste av oss trenger mirakler på et litt annet nivå. Du og jeg har kanskje perfekt hørsel – men kan vi høre hva som er viktig? Vi kan kanskje snakke – men sier vi det som er viktig? Eller er også du og jeg døve og stumme, ute av stand til å se de virkelig viktige tingene i en verden som har vendt seg bort fra Gud?

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

16. søndag i treenighetstiden:

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Mark 7:31-37

Helena Edlund: Tanker før søndagen #88

Lasarus og søstrene hans Marta og Maria hadde fulgt Jesus. De kjente ham. Jesus var deres venn, og de hadde sett ham utføre mirakler.

Likevel er ikke Jesus der når Lasarus blir syk og dør. Jesus redder ikke vennen sin – og søstrenes skuffelse og sinne er nesten til å ta og føle på når de begge utbryter: «Hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»

Søstrene er ikke alene om å, mer eller mindre eksplisitt, klandre Jesus for Lasarus' død – og Jesus utfører et mirakel som både fikk mange av de tilstedeværende til å tro, men sannsynligvis også fikk mange til å ønske at de aldri hadde bedt Jesus om å bevise seg ...

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

17. søndag i treenighetstiden:

Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

Joh 11: 17-29 (30-46)

Helena Edlund: Tanker før søndagen #89

Mørket omgir oss på mange måter i disse dager. Krig, terrorisme og endeløse konflikter møter oss uansett hvor vi snur oss – i andre land, men også i vår egen nærhet. Vi lever i en såret og skadet verden som ser ut til å bli verre for hver dag.

Hvordan vil det ende?

Vi vet hvordan det vil ende. Det vil ende godt. Jesus kommer tilbake en dag, og hatet og konfliktene vi ser i dag vil bli erstattet av en ny himmel og en ny jord. Det kommer til å bli bra. Men veien dit er vanskelig og full av prøvelser og mørke – og det er den verden vi må leve i akkurat nå. Selv om det føles både truende og utrygt.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!




Bots og bønnedag

På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.

Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Luk 13:22-30

Helena Edlund: Tanker før søndagen #94

Una ficción dentro de otra ficción. Una historia de desaparecidos y de aparecidos. Una cinta de aventuras. Un relato de detectivesco. Un filme acerca de la mirada y su poder. Una película que dialoga con otras (y vaya cuáles). Un cuento de fantasmas. Una obra maestra.  
Parece mentira pero Cerrar los ojos, el cuarto largometraje de Víctor Erice —acaso el mayor realizador europeo vivo— es todas esas cosas y, bueno, muchas otras: varias tienen que ver con Miguel Garay, un director retirado quien debe urgar en su propio pasado, en busca de las imágenes y el recuerdo  de Julio Arenas, un actor y amigo que desapareció de la faz de la tierra durante el rodaje de una película que Garay dirigía y que ahora se constituye en la prueba viva de que Julio —el otro centro de esta fábula— alguna vez pisó este mundo, un mundo que Miguel también intentó borrar (con menos suerte, quizás). Sin quererlo, Garay se lanza en busca de Arenas y al hacerlo acaba por hallar en sí mismo, en las cenizas de un hoy fragmentado universo de imágenes (la historia del cine), una luz que guíe su mirada (la luz del proyector, luz interior). De esto y otras cosas se habla en este podcast.

#544 Cerrar los ojos (2023), de Víctor Erice

Un podcast acerca de películas que no nos avergüenzan. 
Conducido por Juan Pablo Vilches y Christian Ramírez

Document.no er Norges ledende nettsted for uavhengige og agendasettende nyheter, politisk analyse og tankevekkende kommentarer, skrevet spesielt for den nye generasjonen av selvstendige og konservative tenkere.

New tracks tagged #Ordet