Hvem er det som egentlig blir rektorer, lærere, og så videre i skolen? Hvordan påvirker det en skole at rektor har vært en av de skoleleie ungdommene i skolen? Hvordan påvirker det hvordan den aktuelle skolen organiseres og hva som prioriteres? Jeg snakker med rektor Harald Eidsaa ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund kommune. Han har tidligere vært en av disse ungdommene.

Lektor Lomsdalen

LL-549: Harald Eidsaa om rektor som var skolelei

Hvordan kan vi best legge til rette for relasjonelt arbeid i skolen og hvorfor er relasjonskompetanse så viktig? Hvordan ser dette ut fra rektors side og hvorfor er dette så viktig for at skolen skal være en god skole for alle? Hvordan kan dette legge til rette for læring i skolen? Denne gangen snakker jeg med Arve Thorshaug, rektor i Levanger kommune, om relasjonelt arbeid i skolen

LL-554: Arve Thorshaug om relasjonelt arbeid i skolen

Hva må rektor vite om utdanningsrett? Hvordan håndtere saker som for eksempel relatert til kapittel 9A? Hvordan skal rektor tenke om og forstå jus? For rektor er jo sjelden jurist, men hva må hen vite om det likevel som en del av jobben? Et av de viktigste temaene innenfor skoleledelse og utdanningsledelse er spørsmål knyttet til det juridiske. Dette spenner fra ganske tydelige tolkninger i opplæringsloven til skjønnsmessige vurderinger om fritak, tiltak og oppfølging. De siste årene har endringer gjennom blant annet opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes rett til et godt skolemiljø, gjort at rektors handlingsrom har blitt mindre. I intervjuet snakker jeg med Jeffrey Hall og Ann Elisabeth Gunnulfsen, som begge to er førsteamanuensiser ved Universitetet i Oslo.

LL-580: Gunnulfsen og Hall om rektor som rettsanvender

Reprise fra 12. mars 2019.

Leksefrie skoler, leksebevisste skoler, og "Lekseskoler". Det er mange begreper ute og går, og vi er nok rimelig enige om hva de ulike begrepene innebærer. Men likevel, vet vi det? Hva vil det si å bli en leksefri skole og hvordan blir man det? Var det motstand i så fall og hva handlet det om? hvordan løste man det? I 2019 intervjuet jeg daværende rektor ved Sælen oppveksttun i Bergen, Lisbet Morland, om prosessen ved skolen for å bli en leksefri skole. 

Lurer du på bildet så er dette det som kommer hvis du spør ChatGPT om å lage et bilde av hvordan en leksefri skole ser ut. Jeg er usikker på hva dette forteller oss om alt det som er skrevet om lekser og leksefrie skoler på internett. Jeg er også usikker på om dette er utopisk eller paradisisk.

Reprise: Lisbet Morland om å bli og være en leksefri skole

Som traditionen bjuder - det är äntligen dags för ett nytt lärarprat. 
Gymnasieläraren Cajsa Blekemo berättar om varför så många frågar om hennes yrkesval och om tre alldeles speciella människor, som påverkat hennes liv och hennes karriär.

Det har blivit dags för Skolprats tredje Lärarprat. De avsnitt där en lärare bjuds in för att på ett personligt sätt dela med sig av sina reflektioner kring skolan.

Den här gången gästas podden av Cajsa Blekemo från Kunskapsgymnasiet Globen. Hon är lärare i samhällskunskap, svenska och svenska som andra språk, och har det senaste året arbetat som biträdande rektor.

I det här avsnittet får vi följa med genom hennes egen skoltid och lyssna på när hon berättar om några av sina största förebilder. Samtidigt funderar hon kring varför hon själv blev lärare. En fråga hon i många sammanhang behöver svara på. Varför är det egentligen så, undrar Cajsa Blekemo? För hon kan inte tänka sig att detsamma gäller för en kommunikatör, en PT eller en AI development manager.

Trevlig lyssning!

Tveka inte att höra av dig till oss med dina funderingar och synpunkter: skolprat@kunskapsskolan.se

Skolprats nya lärarprat med gymnasieläraren Cajsa Blekemo: "Därför frågar så många om mitt yrkesval”

Reprise fra 9. juli 2019.

Hvordan utvikler vi oss som skole? Hvordan sørger vi for at lærerne har det samme kompetansenivået og at lærerne får oppdatert sin kompetanse? Hva vil det si at skolen er en kunnskapsorganisasjon? Hvilken rolle skal partssamarbeidet og lærernes autonomi spille i utviklingen av skolen? Hva betyr det at amerikanske managementteorier har kommet inn i norsk skole? I 2019 snakket jeg med professor Eirik J. Irgens ved NTNU om ledelse av og i den norske skolen om dette.

Reprise: Eirik J. Irgens om utdanningsledelse og skoleutvikling

Üniversitelerdeki öğretim elemanlarının kalite sorunu uzun yıllardan beri yazılan ve çizilen
müzmin bir konu haline gelmiştir. Özellikle kalite sorununun temelinde yatan araştırma
görevlisi alımı sürecinin etkisi tartışmasızdır. Gelinen süreçte ciddi iyileştirmeler olsa da hala
sorunların olduğunu belirtmemiz gerekiyor. Bu yazımızda bir akademisyenin feryatları
eşliğinde konuyu açıklamaya çalışacağız.
Sorunları kimin söylediğinden ziyade ne söylediğine odaklanmamız gerekiyor
Üniversitelerde sorun denilince hemen birçoğunun aklına akademik personelin ücretlerinin
düşüklüğü gelmektedir. Halbuki ücret düşüklüğü yaşanan sürecin hem çıktısı hem de çok
küçük bir kısmıdır. Bu çerçevede, Eskişehir Osmangazi Üniversitesi İktisadi ve İdari bilimler
Fakültesi İşletme Bölümü öğretim üyesi Prof. Dr. Behçet Yalın ÖZKARA sosyal medya
hesabından öğretim elemanlarının üniversitede yaşadığı sorunları en yalın haliyle izah etmeye
ve vahim tabloyu gözler önüne sermeye çalışıyor.
Hocanın kişiliğini, tarzını, olaylara yaklaşımını vb. birçok şeyi eleştirebiliriz. Ama anlattıkları
şeyler dikkate alındığında akademinin iyileştirilmesi gereken ciddi yaraları olduğunu
göstermektedir. Kaldı ki bu sorunlar bilinen sorunlar ama yüksek sesle dillendirilmeyen
sorunlardı.
Üniversitelerde akraba, eş dost istihdamı yeni değil
Geçmişten günümüze akademide eş dost ataması bilindik bir yöntemdir. Keşke bu konuda
ciddi bir çalışma yapılsaydı da cümle alem detaylarını duymuş olsaydı. Ancak eş dost
atamasına ilişkin ciddi bir akademik araştırmaya ve çalışmaya rastlamadım ama belki de
yapılmıştır.
Üniversitelerde geçmişe göre büyük iyileştirmeler yapılmıştır. Ancak üniversitelerin
çoğalması yapılan iyileştirmeleri yetersiz hale getirdiği için hala hakları yenilenlerin feryatları
yükselmektedir.
Hoca, araştırma görevlisi olmak için girdiği çok sayıda mülakat sınavında nasıl elendiğini
belirterek özellikle de bir sınavda yaşadığı olayı ironik bir şekilde açıklamaktadır. Anlattığının
doğru veya yanlış olduğunu test edemeyiz. Ancak anlatılan örnekler oldukça bilindik ve
günümüzde de çok sayıda örneği bir çırpıda sıralamak mümkündür.

AHMET ÜNLÜ - Üniversitelerin Içinde Bulunduğu Acı Durum Ve Yapılması Gerekenler

Teaser: Skolprat om GY25

Hur gör rektorn Per Algback sina analyser inför ett nytt läsår och hur han får medarbetarna delaktiga i det systematiska kvalitetsarbetet under året? 

I ett samtal med poddvärdarna Karin Rådberg och Niklas Åkerblom delar Per Algback med sig av sina tankar och strategier för att få alla på sin skola att dra åt samma håll. Han berättar också om hans erfarenheter kring hur man leder i motstånd.

Dessutom diskuteras vikten av en god skolkultur, hur Per Algback formar sin ledningsorganisation för att få maximal utveckling och vikten av långsiktigt arbete för att nå resultat.

I samtalet nämns även tidigare avsnitt med Skolprat nämligen Skolprat: Fredrik Zimmerman om nya slutsatser angående studieresultat. 

Nu går Skolprat snart på sommarlov och önskar alla våra lyssnare en riktigt fin sommar! Vi återkommer med nya, spännande gäster och samtal i augusti.

Vi hörs!

Framgångsrektorn om att leda en skola

Farkas Gábor, a Zeneakadémia rektora - Valódi Nők 2025. 07. 01. - 9 óra

Sosyal medyanın en güçlü haber mecrası Yeni Şafak.
Yeni Şafak Gazetesi olarak yayın hayatına başladığımız ilk günden itibaren ülkemizde demokrasinin tüm kurumları ile yerleşmesi, milli irade ve değerlerimizin hâkim olması için tüm gücümüzle çalıştık. Bu ülkenin geleceğinin derin sularda boğulup gitmemesi için çaba sarf ettik. Fırtınalı günlerde sığınılacak bir liman olduk. Bugüne kadar ülkemize yapmış olduğumuz katkıyı bundan sonra da okurlarımızın desteği ile sürdürmeye devam edeceğiz. Her gün Yeni Şafak’la yeni bir umut olacak.

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk skolepodkast som kommer ut en gang i uken, eller kanskje litt oftere. Podkasten har et mål om å ta opp interessante og spennende temaer for foreldre, lærere, elever, studenter, politikere, og lærerutdannere, og alle andre som er interessert i norsk skole. Podkasten skal ta for seg pedagogiske, didaktiske, politiske, og lederskapsperspektiver på skolen. Med mer. 

Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe. 

Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder. 

Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.

Skolprat är en podd om skola, undervisning, hälsa och lärande. Här diskuterar vi teori och praktik inom skolans värld. Leder podden gör Karin Rådberg från Kunskapsskolans kvalitets- och utvecklingsavdelning och Niklas Åkerblom, rektor på en av Kunskapsskolans grundskolor. 

I podden tar vi upp hur teori och praktik påverkar varandra och använder forskning, nyfikenhet och praktikexempel för att undersöka kärnuppdraget inom utbildning; undervisning och lärande. 

Vi vänder oss till alla som är intresserade av skolfrågor och tror på att lära av varandra. I avsnitten bjuder vi in till samtal om pedagogik och utveckling inom skola. Vi har inte svar på allt, men tror att om vi kan diskutera olika frågor så kommer vi alla närmare en god utbildning.

Ljudslingor gjorda av: https://soundcloud.com/ljudslingor

New tracks tagged #rektor