Joyce Carol Oates&nbsp;er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur.&nbsp;Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.
Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.
«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen&nbsp;De der&nbsp;i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I&nbsp;De der&nbsp;følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.
Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen&nbsp;Blond&nbsp;om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022.&nbsp;Hennes siste roman,&nbsp;Barnevakten&nbsp;(oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.
Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.
Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.
Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter&nbsp;Karin Haugen&nbsp;til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft.


Forfatteren som vitne. Joyce Carol Oates og Karin Haugen

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.
Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.
Korsgaard har et litterært slektskap med forfattere som Édouard Louis, Tove Ditlevsen og forfatterkollega Vigdis Hjorth, som også har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og erfaring i flere romaner. Nå møtes Korsgaard og Hjorth til samtale om vanskelige familieforhold, fattigdom, klasse og å skrive utfra seg selv.


Forfatteren som vitne. Joyce Carol Oates og Karin Haugen

Litteraturhusets podkast

Related tracks