Vinden tok fatt i meg, dro meg ned
tilbake dit jeg kom fra, bak fjellene et sted
Et tiår var gått, jeg var nærmest like hel
men noen riper i lakken må en regne med det ble.

Er det dette som er livet, eller er det noe mer?
Kan hende jeg har mistet noen instrukser
Er det dette som er livet, kan noen si meg hva som skjer?
Det må da være mer enn det her

Til slutt falt jeg ned i en fremmed by,
en samlingsplass for alle landets fugler
Målet var nådd, fuglen var fri
men hva skal man med vinger om man ikke makter å fly?

Det eneste jeg ber om, det ene jeg vil ha
er at tiden for en stund kan stå helt stille
sjansen til å finne meg en stille gren
så dypt inn i skogen det er mulig å dra

Livet

Elendig